Norge står ved et veiskille: Enten tar vi kontroll over luftrom og infrastruktur, eller så overlater vi initiativet til andre. Dronene viser oss hvor sårbare vi egentlig er.
Forsvarsministeren sa nylig: «Nei, vi er ikke i krig.» Formelt korrekt. Men svaret avslører en farlig naivitet. For når droner opererer over norsk luftrom, kartlegger og tester vår reaksjonsevne, er vi allerede i en form for hybridkrig. Og i en verden der droner har forandret krigføringen i Ukraina og nå endrer hele sikkerhetsbildet i Europa, er passivitet en luksus vi ikke kan tillate oss.
Dette handler ikke bare om små flygende objekter. Det handler om Norges suverenitet, Europas energisikkerhet og kritisk infrastruktur som holder samfunnet vårt i gang. Fra olje og gass til ferger og kabler – alt henger sammen. Og det er nettopp her dronene blir et geopolitisk våpen.
Fra Blücher til dronene: Handlingslammelse som mønster
1. april 1940 ble Norge invadert. Regjeringen diskuterte om nøytralitetssonen egentlig var brutt, mens Blücher seilte inn Oslofjorden. Resultatet ble handlingslammelse – og et land tatt på sengen.
Når forsvarsministeren i dag sier «vi er ikke i krig» mens droner flyr over forbudte soner, er det den samme tankefeilen. Semantikk erstatter handling. Man tror man vinner tid ved å snakke, men man taper trygghet ved å ikke handle.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
