EU må omfavne Sør-Kaukasus-korridoren.
EUs liberaliseringsprosjekt er truet både av russisk militær aggresjon og amerikansk fiendtlighet. Heldigvis ser det ut til at EUs høyrepresentant, Kaja Kallas, forstår dette nye geopolitiske landskapet og styrker unionens makt og innflytelse på den østlige fronten, med Ukraina som nøkkel til å bygge en drone-mur mot Russlands hybride krigføring.
Men hva med EUs strategisk viktige sørøstlige nabolag?
Kallas’ valg om å besøke Aserbajdsjan tidligere i år, men ikke Armenia, utløste kraftig kritikk, men det var ikke ment som en fornærmelse mot armenske følelser. Det var snarere en erkjennelse av de harde geopolitiske realitetene i dagens kalde krig og USAs tilbaketrekning fra rollen som leder for den demokratiske verden.
Kallas roste Baku for bidraget til EUs energisikkerhet. Aserbajdsjan og Norge har overtatt for å erstatte russisk energi, som dominerte europeiske leveranser fram til starten på storkrigen i 2022. Trump søker på sin side å erstatte Russland med amerikansk LNG.
Villig, men ventende
EU støtter så langt det er mulig Armenias ønske om å komme seg ut av Russlands innflytelsessfære. Men det krever to parter – Armenia kan ikke stille seg i kø sammen med Ukraina og Moldova for å bli medlem av EU før landet forlater Vladimir Putins kjæleprosjekt, Den eurasiske økonomiske union (EAEU), en russiskledet etterligning av en økonomisk og tollunion med fem medlemmer.
Les også: Forsoning gjennom tvang? 🔒
EU har lenge vært stolt av å støtte demokrati og liberale verdier, men dette må avveies mot harde geopolitiske hensyn. EU har hatt liten fremgang i Belarus, som har vært styrt av et autoritært regime i tre tiår. Serbia og Georgia beveger seg tilbake mot autoritært styre og Russlands innflytelse, mens Tyrkia for lengst har gitt opp håpet om medlemskap. Bare Ukraina og Moldova har kandidatstatus, med Armenia muligens på vei inn.
Trump-ruten
EU bør bygge videre på fredsavtalen i august ved å investere i, og engasjere seg mer direkte i, Zangezur-korridoren – eller som den er blitt omdøpt i Det hvite hus, Trump Route for International Peace and Prosperity (TRIPP). TRIPP går gjennom den armenske provinsen Syunik i 43 kilometer, fra den aserbajdsjanske byen Agbend til eksklaven Nakhitsjevan.
USA skal fremleie land til et konsortium for utvikling og drift av infrastruktur. Ni selskaper, tre av dem amerikanske, har vist interesse for å bygge opp infrastrukturen på TRIPP.
TRIPP vil utvide jernbane, kommunikasjon, olje- og gassrørledninger og digital infrastruktur i regionen. Armenia og Aserbajdsjan «kan frigjøres geopolitisk fra effektiv russisk kontroll». I stedet for en sør–nord-akse vil handel, energi og forbindelser i økende grad baseres på en øst–vest-akse fra Sentral-Asia gjennom Sør-Kaukasus til Tyrkia og Europa, og dermed gjenopplive Silkeveien.
Ut med det gamle
Økt amerikansk innflytelse i Sør-Kaukasus skjer på bekostning av Russland og Iran. Russlands innflytelse var allerede i tilbakegang etter at Armenia, en lojal alliert, ble beseiret i den andre Karabakh-krigen i 2020. Aserbajdsjan presset Armenia til å gå med på å avvikle Minsk-gruppen i OSSE, som for lengst hadde mistet sin funksjon, noe som ytterligere svekket Russland.
Siden den andre Karabakh-krigen har Russlands allierte i Syria – Bashar al-Assad – blitt styrtet, Irans nettverk av stedfortredere ødelagt, og Iran kraftig svekket av israelske og amerikanske angrep på militære mål. Iran, et regime med dypt forankret anti-amerikanisme, ser med uro på USAs voksende innflytelse i Sør-Kaukasus, fordi landet ikke lenger kan opptre som regional maktmegler. I realiteten var det uunngåelig at Armenias kursendring bort fra Russland og mot Europa, og fredsavtalen med Aserbajdsjan, ville bety slutten på Irans innflytelse allerede før TRIPP ble undertegnet.
USAs rolle var avgjørende for å få Armenia til å moderere sin holdning til Zangezur-korridoren. Armenia hadde mistet tilliten til Russland etter å ha følt seg «forrådt» av russisk passivitet i krigene mot Aserbajdsjan i 2020 og 2023. Likevel må Armenia forlate Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO) – den russiskdominerte NATO-kopien med seks medlemsland – når TRIPP etableres, for å unngå en russisk-amerikansk konfrontasjon på bakken.
Gevinster for alle
For Aserbajdsjan er fordelene mange. Reisen til Nakhitsjevan vil ikke lenger hovedsakelig være via den kostbare flyruten. Landet vil bli et transportknutepunkt.
TRIPP vil bidra til økonomisk utvikling i de fattige regionene sørvest i Aserbajdsjan, den armenske provinsen Syunik og det østlige Tyrkia.
Les også: Fred eller felle? Striden om Trump-ruten i Sør-Kaukasus
For Kina betyr TRIPP en revurdering av Belte-og-vei-initiativet, eller en fullstendig omlegging tilpasset nye realiteter. TRIPP skaper en midtkorridor fra Kina–Sentral-Asia–Sør-Kaukasus–Tyrkia–Europa.
For de sentralasiatiske statene er fordelene tre. For det første: integrasjon av den tyrkiske verden. For det andre: økt handel med Europa utenom Russland. For det tredje: større handlingsrom og selvstendighet overfor Kina.
Maktbalanse
Både Aserbajdsjan og Armenia fortjener EUs oppmerksomhet og investeringer. De har klart å løse en av de mest fastlåste og blodige konfliktene som rystet Sovjetunionen i oppløsning. Nå bør EU bygge videre på normaliseringen av deres forhold, som vil få positiv betydning for nabolandene Georgia og Iran. For Armenia vil dette støtte ambisjonen om å vende tilbake til Europa, og for Aserbajdsjan vil det styrke landets ledende posisjon i den tyrkiske og alliansefrie verden.
Armenia og Aserbajdsjan ønsker begge større europeisk støtte og engasjement i Sør-Kaukasus.
Armenias pro-vestlige ledere, med statsminister Nikol Pasjinian i spissen, ønsker på sikt å bli medlem av EU. Aserbajdsjan har aldri uttrykt det samme ønsket, men har vist sin uavhengighet fra Russland ved å holde seg utenfor EAEU og CSTO, samtidig som landet har ført en selvstendig, pro-vestlig utenrikspolitikk. Landet har utviklet økonomien i partnerskap med sin største utenlandske investor, Storbritannia, og blitt en pålitelig energileverandør til EU.
EU må likevel opptre mer balansert i behandlingen av Armenia og Aserbajdsjan. EUs overvåkingsoppdrag langs Armenias grense provoserte Aserbajdsjan, og med fredsavtalen er dette nå (sammen med Minsk-gruppen i OSSE) de facto overflødig.
Putins ulovlige storkrig mot Ukraina endret Europas geopolitiske nabolag. Mange land og internasjonale organisasjoner har støttet frigjøring fra energiavhengighet av Russland. EU trenger pålitelige alternative energikilder og langsiktig samarbeid med stabile partnere i Sør-Kaukasus som Aserbajdsjan og Armenia. Forhåpentligvis vil Georgia snart slutte seg til dem.
