Det 25. toppmøtet i Shanghai-organisasjonen for samarbeid (SCO), avholdt fra 31. august til 1. september 2025 i Tianjin, markerte et vendepunkt i organisasjonens historie både i omfang og politisk betydning.
Møtet ble anerkjent som det største og viktigste i SCOs 24-årige historie, og reflekterte en utvikling fra en regional sikkerhetsblokk til en plattform med økende geopolitisk innflytelse. Resultatene og symbolikken ved toppmøtet fremhevet SCOs rolle som en sentral mekanisme for regional integrasjon og internasjonalt samarbeid. Kinesiske forskere påpekte at toppmøter på kinesisk jord ikke bare innebærer økonomisk og organisatorisk støtte, men også formulering av en strategisk visjon, som viser Kinas økende rolle i det globale styringssystemet og i multilateralt diplomati. Videre viste møtet tydelig Kinas ambisjon om å endre den eksisterende verdensordenen med støtte fra sine partnere og allierte, inkludert SCOs medlemsland.
Opprinnelig etablert for å bekjempe terrorisme og styrke regional stabilitet, har SCO gradvis utviklet seg til en omfattende multilateral plattform som fremmer eurasisk integrasjon innen økonomi, teknologi og humanitære områder. Som Zhao Long, nestleder ved Shanghai Institute for International Studies, påpekte, bidrar organisasjonen i dag med «positive elementer til etterkrigsordenen, som tidligere var preget av stormaktsrivalisering», og speiler en global trend mot styrket multilateralisme. I denne sammenhengen ble toppmøtet i Tianjin et viktig forum for det globale sør og mellomstore stater som søker alternativer til USA-ledede institusjoner.
Henrietta Levin fra Centre for Strategic and International Studies (CSIS) bemerket at Kina innenfor SCO-rammen hadde tatt initiativ til seks nye plattformer for å utdype samarbeid innen energi, grønn økonomi, digitale teknologier og utdanning. Til tross for gjennomføringsutfordringer reflekterer dette Beijings ambisjon om å institusjonalisere sin lederrolle i organisasjonen. Toppmøtet i Tianjin bekreftet SCOs overgang til en flerfasettert struktur som former konturene av en ny multipolar orden. Som Reuters oppsummerte: «Global styring har nådd et nytt veikryss» — og Kina plasserer seg, gjennom SCO, i sentrum av denne prosessen.
Les også: Klemmen i Tianjin – geoøkonomiens symbol og realitet
Kina spilte en nøkkelrolle i å utforme møtets agenda og resultater. Som formannskapsland i 2024–2025 organiserte Folkerepublikken Kina over 100 høynivåmøter og tok initiativ til to viktige dokumenter: Tianjin-erklæringen og SCOs utviklingsstrategi fram til 2035. Disse dokumentene bekreftet forpliktelsen til prinsippene om fredelig sameksistens, ikke-innblanding i indre anliggender og motstand mot ensidige sanksjoner og handelshindringer, samtidig som de oppfordret til utvidet samarbeid innen kunstig intelligens, datastyring og bærekraftig utvikling. Ifølge en ekspert fra britiske Chatham House inngikk dette toppmøtet i Beijings bredere diplomatiske kampanje for å posisjonere Kina som arkitekt for en multipolar verdensorden — i skarp kontrast til Washingtons politikk med «tilbaketrekning» og isolasjon.
Et av de viktigste institusjonelle resultatene var beslutningen om å etablere en SCO-utviklingsbank, som mottok direkte økonomisk støtte fra Kina på 10 milliarder yuan (1,4 milliarder USD) i lån og 2 milliarder yuan (omtrent 300 millioner USD) i tilskudd. Økonomer beskrev dette som «det viktigste praktiske resultatet av toppmøtet», og fremhevet Kinas strategi om å øke bruken av yuan og redusere avhengigheten av amerikanske dollar.
Zhou Mi, en ekspert ved Kinas handelsdepartement, understreket at denne tilnærmingen fremmer rettferdig samarbeid og løser reelle problemer i stedet for å forsterke geopolitisk konfrontasjon. Professor Zhao Huasheng ved Fudan-universitetet fremholdt at SCOs langsomme, men stabile institusjonalisering representerer et levedyktig alternativ til den synkende aktiviteten i USA-ledede multilaterale strukturer, spesielt for land rammet av sanksjoner og diskriminerende handelstiltak.
Samtidig har organisasjonens arbeidsområde utvidet seg betydelig, noe som reflekteres i Tianjin-erklæringen. Professor Xiao Qian fra Tsinghua-universitetet sammenlignet SCO med USA-ledede allianser som AUKUS og QUAD, og påpekte at SCOs åpenhet, mangfold og pragmatiske økonomiske orientering gjør den attraktiv for stater som ønsker å unngå å bli viklet inn i stormaktskonflikter. Et bemerkelsesverdig trekk ved toppmøtet var den aktive deltakelsen ikke bare fra medlemsland, men også fra ASEAN-land, hvor mange opplever handelskonflikter med USA. Eksperter fremhevet at land som Malaysia og Indonesia ser på SCO som en «inngangsport» til Asia-Stillehavsmarkedene og som en plattform for å styrke sin internasjonale status.
Les også: Tolloppgjør med Washington sender New Delhi mot Øst
Den geopolitiske betydningen av Tianjin-toppmøtet ble ytterligere understreket av deltakelsen til Indias statsminister Narendra Modi, for første gang siden grensehendelsen mellom India og Kina i Galwan-dalen i 2020. Ifølge forskere reflekterer beslutningen New Delhis ønske om å bevare strategisk autonomi i utenrikspolitikken til tross for økende press fra Washington. Gjenopptakelsen av diplomatiske kontakter mellom India og Kina, gjenopprettelsen av direkte flyforbindelser og støtten til Tianjin-erklæringen viser SCOs evne til å fungere som en unik multilateral plattform for dialog mellom stater med ofte motstridende interesser.
Statsminister Modis undertegning av en særskilt bestemmelse i Tianjin-erklæringen, som fordømte angrepene fra Israel og USA mot Iran, sendte et viktig politisk signal. Dette var spesielt bemerkelsesverdig ettersom India i juni hadde nektet å slutte seg til en lignende felles SCO-erklæring, med henvisning til sine strategiske partnerskap med disse landene. Imidlertid ble USAs tollpolitikk under president Donald Trump, inkludert tiltak rettet mot India, oppfattet av New Delhi som uvennlig og påvirket et skifte i landets utenrikspolitiske prioriteringer.
På det økonomiske området markerte toppmøtet et nytt stadium i eurasisk integrasjon. Det forventes at infrastrukturprosjekter som Kina-Pakistan økonomiske korridor (CPEC) vil tiltrekke seg opptil 10 milliarder USD i investeringer innen 2030. Utviklingen av digital handel, samordning av tollprosedyrer og overgang til papirløs dokumentasjon bidrar til mer effektiv grensekryssende logistikk. Betydningen av viktige transportruter øker, inkludert jernbanelinjen Kina–Europa, den transkaspiske internasjonale transportkorridoren og den internasjonale nord–sør-korridoren (INSTC).
På teknologifeltet fremhevet toppmøtet SCOs ambisjon om å lede i nye sektorer. I mai 2025 var Tianjin vertskap for samarbeidsforumet om kunstig intelligens, hvor eksperter og myndighetsrepresentanter diskuterte åpen kildekode-programvare, cybersikkerhet og regulatoriske spørsmål. Det ble påpekt at til tross for ulikheter i teknologisk utvikling mellom medlemslandene, er pilotprosjekter innen kunstig intelligens og digital infrastruktur allerede i gang, med sikte på å styrke regional digital suverenitet.
Les også: Å seire uten å kjempe: Kinesisk strategisk kultur 🔒
SCOs institusjonelle komplementaritet med andre multilaterale organisasjoner, særlig BRICS, øker dens betydning. Begge rammeverk samler Kina, Russland og India, og danner overlappende nettverk som søker å revurdere vestlig-sentrerte modeller for global styring. Mens BRICS primært fokuserer på økonomisk koordinering, utvider SCO sin agenda til å omfatte regional sikkerhet, infrastruktur, teknologi og finansiell innovasjon.
I geopolitisk sammenheng blir SCO sett på som en potensiell stabiliserende faktor i en verden som beveger seg mot multipolaritet. Til tross for vedvarende interne motsetninger — særlig mellom India og Kina, samt India og Pakistan — viser organisasjonen en unik evne til å integrere motstridende interesser innenfor den såkalte «Shanghai-ånden», basert på prinsippene om konsensus, gjensidig respekt og likeverdig samarbeid.
Det er spesielt bemerkelsesverdig at SCO ikke søker konfrontasjon med vestlige stater, særlig USA, men aktivt fyller det geopolitiske tomrommet skapt av Washingtons ensidige utenriks- og økonomiske politikk og fragmenteringen av den gamle verdensordenen. Under disse omstendighetene tilbyr SCO en mer inkluderende og pragmatisk tilnærming til regional sikkerhet og økonomisk samhandling. Med sitt fokus på infrastrukturforbindelser, robusthet i logistikk- og handelskjeder og stabilitet i medlems- og partnerland, utvider organisasjonen sin strategiske tilstedeværelse. Dette gjør SCO til en betydelig aktør ikke bare i Sentral-Asia, men også i det bredere eurasiske rom — inkludert Asia-Stillehavsregionen, Midtøsten og Sør-Asia. Dermed blir organisasjonen et viktig element i den utviklende arkitekturen for regional og global sikkerhet, og tilbyr alternative mekanismer for samhandling i en tid der det globale politiske tyngdepunktet forskyves østover.
Likevel står SCOs videre utvikling overfor en rekke strukturelle og institusjonelle utfordringer. Den interne heterogeniteten blant medlemslandene, overlappende interesser på globalt nivå og store ulikheter i teknologisk og økonomisk utvikling kan hemme dypere koordinering og institusjonell integrasjon i organisasjonen. Men, som analytikere fremhever, representerer SCO et voksende alternativ til det vestlig-sentrerte internasjonale systemet og vil sannsynligvis spille en stadig mer fremtredende rolle i utformingen av en ny global styringsarkitektur.
Dermed er SCO i ferd med å gå fra å være et hovedsakelig regionalt forum til å bli et viktig element i den fremvoksende multipolare verdensordenen. Organisasjonen gir utviklingsøkonomier og mellomstore stater ikke bare en plattform for å fremme sine synspunkter, men også reelle verktøy for å delta i utformingen av nye prinsipper og mekanismer for global styring. Midt i transformasjonen av det internasjonale systemet forblir SCOs forpliktelse til sine kjerneprinsipper — alliansefrihet, ikke-konfrontasjon med andre strukturer og fokus på fredelig utvikling — grunnsteinen i dens legitimitet og effektivitet.
