Nordiske erfaringer med regionalt samarbeid kan nå inspirere Sør-Kaukasus.
Som Aserbajdsjans ambassadør har jeg gjennom mine fire år fulgt nøye med på alle diskusjoner og debatter om forholdet mellom Aserbajdsjan og Armenia her i de nordiske landene. Disse samtalene har ofte vært preget av bekymring, usikkerhet og spørsmål om fremtiden. Derfor er det særlig gledelig nå å kunne dele positive nyheter – nyheter som viser at en varig fred ikke lenger bare er en visjon, men noe som kan bli virkelighet.
Den 8. august 2025 ble et nytt kapittel skrevet i Sør-Kaukasus. Under et toppmøte i Washington, med USAs president Donald J. Trump som vert og vitne, undertegnet Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og Armenias statsminister Nikol Pashinyan en felleserklæring som markerer et historisk gjennombrudd i fredsprosessen mellom våre to land.
På dette møtet initialiserte utenriksministrene teksten til “Avtalen om etablering av fred og mellomstatlige forbindelser”. I tillegg ble det undertegnet en felles anmodning til Organisasjonen for Sa OSSEs formannskapsland om formelt å avslutte Minsk-prosessen og dens strukturer – et diplomatisk arv fra en tid da konflikten fortsatt preget regionen. Avviklingen av Minsk-prosessen fjerner dermed en av de største politiske barrierene på veien mot en varig fred.
Dette gjennombruddet er frukten av konsekvent diplomati. Siden den andre Karabakh-krigen i 2020 har Aserbajdsjan arbeidet målrettet for å erstatte tiår med konfrontasjon med en rettslig og gjensidig akseptert ramme for sameksistens. Allerede kort tid etter krigens slutt tok Baku initiativ til en fredsavtale og presenterte et utkast basert på fem grunnleggende prinsipper med folkeretten som fundament.
Les også: Hybridkrigføringens skjulte verden: Armenia kjemper for sin overlevelse 🔒
Den siste hindringen som gjenstår før avtalen kan undertegnes, er behovet for å endre Armenias grunnlov, der formuleringer fortsatt antyder territorielle krav mot Aserbajdsjan. Under møtet i Washington bekreftet Armenia sin intensjon om å gjennomføre disse endringene – et avgjørende skritt for å bygge gjensidig tillit og forebygge fremtidig revisjonisme.
En viktig del av avtalen er forpliktelsen til å åpne alle transport- og kommunikasjonsforbindelser mellom landene. Særlig vekt legges på å etablere en sikker og uavbrutt landforbindelse mellom Aserbajdsjans fastland og den autonome republikken Nakhitsjevan via armensk territorium. Dette prosjektet – Trump Route for International Peace and Prosperity (TRIPP) – forventes å gagne ikke bare Aserbajdsjan og Armenia, men hele regionens økonomi og infrastruktur, og langt utover.
Begge land har tydelig forkastet enhver form for hevntenkning og uttrykt vilje til å bygge gode naboforhold i tråd med Alma-Ata-erklæringen fra 1991 og prinsippene i FN-pakten. Dermed har en reell mulighet åpnet seg til å erstatte konflikt med samarbeid og skape en mer stabil og velstående fremtid for hele Sør-Kaukasus.
Beslutningene i Washington er derfor ikke bare betydningsfulle for Aserbajdsjan og Armenia, men legger grunnlaget for en regional utvikling som kan fremme sikkerhet, handel og kontakt mellom mennesker langt utover regionens grenser. De nordiske landene har, basert på sine beste erfaringer fra det nordiske samarbeidet som en vellykket regional modell, alle muligheter til å bidra til et bedre regionalt samarbeid i Sør-Kaukasus i nær fremtid.
