Andrii Senkivs lojalitet til hjemlandet stikker like dypt som hans kjærlighet til favorittfotballklubbene.
I en Reuters-artikkel fra mars 2022 ble han beskrevet som en pasifist som «blogget om sport og aldri hadde holdt et våpen i hele sitt liv» før Russland gikk til angrep på Ukraina.
«Det er skremmende at ferdigheter som burde vært utdatert for lengst, igjen er etterspurt i det 21. århundre, sa han den gang. På spørsmål om han ville kunne drepe russere,» svarte han: «Jeg kommer ikke til å være klar, men jeg gjør det.»
I 2024 måtte Andrii sette karrieren på pause etter å ha blitt innkalt til militæret – bare kort tid etter at han og kona Marishka hadde kjøpt sitt første hjem.
«Jeg begynte i hæren i juni 2024. Jeg fikk innkallingspapirer og møtte opp ved det lokale vervekontoret,» forteller Senkiv. «Jeg er soldat i 53. uavhengige geværbataljon, og har ansvar for støttearbeidet i enheten – jeg koordinerer med stiftelser, givere, by- og regionråd, fotballklubber og organiserer innsamlinger. Enkelt sagt: jeg leter etter Mavic-droner, annet viktig utstyr og våpen vi trenger.»
Bataljonen er for tiden stasjonert i retning Novopavlivka, nær Velyka Novosilka. Siden han opererer mellom 10 og 40 kilometer fra fronten, avhengig av situasjonen, deltar ikke Senkiv i direkte kamper. Denne avstanden gir ham nok trygghet til å holde liv i sin lidenskap for fotball: «Ikke like mye og regelmessig som før, men jeg får fortsatt med meg noen kamper i uka.»
Ukrainske fotballklubber har bidratt med både utstyr og forsyninger til enheten hans. «Obolon, Shakhtar, Dynamo, Polissya, Rukh, LNZ, Karpaty, Epitsentr og Metalist 1925 har alle støttet oss,» sier han. Han takker også kolleger som Dmytro Povoroznyuk og Vlada Zinchenko, samt klubbledere som har hjulpet til med å knytte kontakter og organisere innsamlinger.
Les også: Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒
Det som gleder Senkiv mest nå, er når enheten mottar det soldatene trenger mest. «Jeg er han fyren som tar bilder av eskene og blir opprømt når de inneholder noe bataljonen virkelig trenger,» skrev han på sosiale medier.
Den britisk-ukrainske fotballjournalisten Andrew Todos, grunnlegger av Zorya Londonsk, husker godt hvordan han ble kjent med Senkiv. «Andriy og jeg er venner, vi har kjent hverandre i over fem år. Han intervjuet meg i starten av Zorya Londonsk da han jobbet i Tribuna.»
«Han er godt kjent i ukrainske fotballmiljøer, men også innen idretter som volleyball og basketball,» fortsetter Todos. «Andriy jobbet tidligere i Tribuna, et av de største sportsnettstedene i Ukraina. Senere ble han en del av den populære YouTube-kanalen TaToTake, før han startet sitt eget program, Good Ibening, hvor han oppsummerte viktige fotballnyheter daglig eller ukentlig.»
Krigen satte en stopper for Good Ibening, men Senkiv er fortsatt med som programleder i KDK – Klub Dyvanykh Krytykiv (Sofakritikernes klubb), en YouTube-kanal hvor han diskuterer fotball sammen med Serhii Bolotnikov, tidligere redaktør i Tribuna og grunnlegger av TaToTake, som også nå tjenestegjør ved fronten.
Som livslang tilhenger av Tottenham Hotspur og Obolon er Senkiv så dedikert at han har tatovert Tottenham-logoen på kroppen. Hans engasjement for landet er like sterkt som lojaliteten til klubbene. «Før han ble innkalt, hadde Andriy sagt at hvis den dagen kom, ville han godta det og stille seg til tjeneste,» sier Todos. «Så selv om det selvfølgelig var et sjokk da det skjedde, var det ikke overraskende at han tok ansvaret uten å nøle.»
Til tross for krigen drømmer Senkiv fortsatt om å vende tilbake til det livet han en gang levde. «Jeg vet ikke når dette tar slutt,» sa han. «Men jeg vil bare ha et rolig, fredelig og stabilt liv. Sykle, spille basketball, tilbringe tid med kona og familien, og lage fotballpodkaster. Det ville vært nok.»
