Ett år har gått siden vi lanserte Norges eneste publikasjon utlukkende dedisert til global geopolitikk. Vi er temmelig fornøyd med utviklingen så langt, men innser også at det er langt igjen før vi er i havn.
Realpolitikken er tilbake for fullt i verden. Med et USA preget av Trump-kaos, et revansjistisk Russland, et ny-imperialistisk Kina, et Midtøsten i flammer og en generell global sikkerhetspolitisk situasjon som stadig ble mer ustabil, har behovet for grundig analyse aldri vært større. Derfor trengs en publikasjon som utelukkende fokuserer på internasjonal geopolitikk gjennom en realpolitisk linse, uten å ty til billig sensasjonalisme og overforenkling av svært kompliserte problemstillinger.
Vårt mål i Geopolitika er nettopp å fremlegge komplekse geopolitiske forhold på en deduktiv, forståelig og tilgjengelig måte – for å best informere den norske befolkingen om vanskelige valg fremover. I møtet med en stadig mer faretruende internasjonal sikkerhetspolitisk situasjon, er en informert befolkning alfa og omega, slik at våre folkevalgte tar de riktige beslutningene i de mange vanskelige geopolitiske veivalgene som ligger foran oss.
Etter ett års drift, har vi kommet langt på vår vei for å nå dette målet, men det er mye som gjenstår før vi er i mål. Vi må derfor si oss fornøyde med det vi har oppnådd så langt, selv om det er mye som gjenstår før vi kan stå på egne ben. Vi er likevel forsiktig optimistiske med tanke på fremtiden, men da trenger vi støtte fra våre lesere.
Milepæler
Det som begynte i det små 1. mars 2024, har vokst seg betraktelig større. Gjennom hardt arbeid, standhaftighet og laserfokus på vårt redaksjonelle innhold, har vi oppnådd en rekke milepæler siden den gang. Som følger kommer en oversikt over de viktigste.
Jeg ble tatt opp som medlem i Norsk Redaktørforening 2. oktober 2024, etter kun 7 måneders drift. Dette er svært uvanlig for en knøttliten mediebedrift uten en større etablert aktør bak seg. Uten å vite noe med sikkerhet, kan det faktisk være Norgesrekord. Norsk redaktørforening slipper uansett ikke inn useriøse aktører, så dette er et bevis på at toppsjiktet i norsk presse anser vår journalistikk som seriøs og profesjonell.
Vi har inngått omfattende innholdsdelingsavtaler med internasjonale publikasjoner, inkludert den Øst-Europa-fokuserte publikasjonen Emerging Europe og det franske geopolitiske tidsskriftet Revue Conflits. Disse avtalene har vært alfa og omega for oss, men også gunstig for våre partnere. Ikke bare har de betraktelig styrket vårt innhold, men også motsatt. I skrivende stund har over 50 av våre artikler (hovedsakelig hos Conflits) blitt republisert hos dem. Jeg ble også nylig invitert til å snakke om norsk geopoltikk på fransk med deres redaktør Jean-Baptiste Noé. Dette er et bevis på at vår geopolitiske journalistikk når opp til de aller høyeste internasjonale standarder.
Vi har inngått avtaler med to sørkaukasiske tenketanker, inkludert den svært anerkjente pro-vestlige georgiske tenketanken GeoCase, hvor flere i det høyeste sjiktet i Georgias sivilsamfunn er medlemmer. Vi har også inngått et partnerskap med den velrespekterte armenske tenketanken Armenian Institute for Resilience and Statecraft. Vårt mål med disse partnerskapene har vært å stå opp for de små og sårbare etter beste evne. Ved å spre ordet om disse sørkaukasiske landenes vanskelige geopolitiske situasjon i norsk, fransk og østeuropeisk presse, forsøker vi å gjøre vår (lille) del for at de kan fortsette sin geopolitiske orientering mot vest.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Vi kan vise til stor produktivitet og høy kvalitet. På tross av vår lille redaksjon, kan vi vise til høy produksjon av journalistiske tekster. Siden oppstart 1. mars, har vi publisert 230 dybdeartikler, 162 intervjutekster (noen lengre dybdeintervjuer har blitt delt opp i flere deler) med flere svært respektable personligheter, 94 kommentarer, 183 eksterne meningsartikler, 3169 KI-genererte nyhetsartikler og 6 pressemeldinger. Av disse ligger 254 bak betalingsmur (kun dybdeartikler, intervjuer og kommentarer). Med tanke på kvantitet, er dette på linje med produksjonsvolumet til større norske aviser.
Med tanke på kvalitet, hvis vi legger de KI-genererte sakene til side, vil vi påstå at våre egenproduserte dybdeartikler, intervjuer samt internt- og eksternt meningsinnhold om global geopolitikk er over gjennomsnittet enn det man ellers kan lese i norsk media. Vi vil derfor – ikke så ydmykt – påstå at vi allerede er best på geopolitikk i Norge og har inntatt en ledende posisjon i dette nisjeområdet. Dette vil for mange virke bombastisk og arrogant å påstå, men dere trenger ikke å ta oss på ordet. Det er vår franske partnerpublikasjon, som er ledende på geopolitikk i Frankrike, som har kommet til den slutningen. Vi bare siterer dem.
Vi har fått støtte av Fritt Ord to ganger for vårt arbeid frem til nå. Dette er en attest på at vår journalistikk er seriøs og av høy kvalitet, samt at Fritt Ord ser nytteverdien av oss i samfunnet. Hadde det ikke vært for denne støtten, måtte vi ha lagt inn håndkleet for lenge siden, så vi er veldig takknemlige for å ha kommet igjennom nåløyet. Vi planlegger å søke mer og håper at det kommer mer støtte derfra.
Sist, men absolutt ikke minst, har vi også sakte men sikkert utvidet vår lille redaksjon siden oppstart. Fra å kun telle tre individer ved oppstart for ett år siden, er det nå åtte personer som er tilknyttet Geopolitikas faste redaksjon. Det er selvsagt stor variasjon i hvor mye hver enkelt bidrar, men alle har gjort sin del for at vi er der vi er i dag og er takknemlig overfor alle sammen. Jeg vil likevel spesielt takke Einar og Sander for en sterk stå-på-vilje og en virkelig super innsats frem til nå, samt Charles for sine bidrag, moralsk støtte og klokketro på prosjektet. Til slutt vil jeg nevne at det var en viktig milepæl for oss å få med førsteamanuensis Glenn A. Hole fra USN på laget. Med sine mange innsiktsfulle kommentarer i krysningspunktet mellom økonomi og geopolitikk har han styrket vår akademiske profil på en samfunnskritisk måte.
Våre utfordringer
Selv om milepælene er mange, er det fortsatt mange utfordringer som gjenstår før vi kan etablere oss som en levedyktig nisjepublikasjon i det norske medielandskapet. Det er spesielt tre forhold hvor vi har sett en utvikling som ikke har stått til våre forventinger, da vi startet opp for nøyaktig ett år siden.
Selv om vi har sett en fin oppgang med tanke på lesertall siden lanseringen – fra ca. 2.500 de første månedene til ca. 7.000 de siste månedene – ligger vi fortsatt betraktelig bak der i ønsker å være. Men vi innser også at dette er en maraton og ikke en sprint. Vi håper og tror derfor at det finnes mange flere som vil få øynene opp for oss og lese Geopolitika på daglig basis. Dette krever at vi fortsetter å levere journalistikk av høy kvalitet, noe som vi er mer enn innstilt på å gjøre.
Les også: Norge ved et veiskille: Fra idealisme til realpolitikk
Vi ligger også betraktelig bak med tanke på vår abonnentsbase. Vi teller totalt nå 54 medlemmer, som på ingen måte er nok for å være en bærekraftig publikasjon. Men det er likevel ikke verst gitt de ressursene vi har hatt til disposisjon når det kommer til markedsføring. Vi er likevel håpefull på at flere vil tegne abonnement hos oss i året som kommer. Vårt innhold står til internasjonalt høyt nivå, som kan attesteres ved at frafallet av abonnenter som allerede har tegnet hos oss er minimalt.
Vi er også langt bak der vi ønsker å være når det kommer til følgere på sosiale medier. Som den billigste og mest effektive måten for å nå ut til flere potensielle lesere, er dette en utfordring for oss. I skrivende stund telles det totalt 1791 følgere, hvorav 875 er på Facebook, 827 er på X og 89 er på LinkedIn. Dette er naturligvis betraktelig bak der vi hadde håpet å være etter ett års drift.
Disse utfordringene er betydelig, men ikke uoverkommelige. Vi vet også at det tar tid å bygge en merkevare, spesielt i media, og spesielt med svært begrensede midler til markedsføring. Det tok for eksempel vår franske partnerpublikasjon, Revue Conflits, rundt 7-8 år før de fikk sitt ordentlige gjennombrudd. Nå er de inntatt en lederposisjon det franske mediemarkedet i sitt nisjeområde. Vi ønsker en lignende posisjon i det norske, men vi vet at det tar tid.
Hjelpe oss til å ta neste steg
For dem som liker hva de ser og mener at det er rom for oss som en levedyktig nisjepublikasjon i det norske medielandskapet i tiden fremover, finnes det flere måter for å støtte oss.
Tegne abonnement
Ettersom Geopolitika nesten utelukkende er basert på frivillig arbeid, er kostnader knyttet til drift minimale. Driftskostnadene (kommentarfelt, webhotell, mykvareutgifter, IT-support) er derfor allerede dekket gjennom inntektene fra våre eksisterende abonnenter.
Denne situasjonen kan derimot ikke vare evig for Geopolitikas medarbeidere, så vi trenger naturligvis flere abonnenter for at dette prosjektet skal kunne stå på egne bein. Målet er å kunne vise til en solid utvikling ved å bygge en såpass stor abonnentbase over tid, slik at vi kan få med investorer på laget etter hvert. Vi satser også på å få pressestøtte så fort det er mulig.
Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
Den desidert beste måten å støtte oss på, er derfor å tegne et abonnement: Et månedsabonnement koster kun 99 kroner, mens et årsabonnement er 999 kroner. Tilsvarende pris for studenter og pensjonister er henholdsvis 49 og 499 kroner. Abonnenter får eksklusiv tilgang til dybdeartikler, intervjuer og analyser, som det i skrivende stund finnes 284 av, og som det vil kommer mange flere av i tiden fremover.
Vi innser at det er trange tider for mange og at å tegne et abonnement hos Geopolitika kanskje ikke kommer i første rekke, men det er for en god sak og ikke veldig dyrt. Det er marginalt dyrere, eller marginalt billigere enn en pakke smør, avhengig om man betaler student/pensjonist-abonnement eller full pris.
Bygge følgerskare på sosiale medier
For dem som allerede har tegnet abonnement, eller som ønsker å støtte oss på andre måter, hjelper det oss masse om dere følger oss på sosiale medier; samt deler, liker eller kommenterer på våre innlegg, slik at de får en fremhevet plass i algoritmene. Synlighet på sosiale medier er basert på snøballeffekten og den positive spiral. Jo flere som følger siden, liker eller samhandler med innlegg på sosiale medier, jo oftere vil våre innlegg dukke opp i nyhetsstrømmene til våre lesere og andre.
Med svært begrensede ressurser til markedsføring er sosial medier i prinsippet det eneste instrumentet vi har for å nå nye lesere, så vi setter stor pris på de som følger oss på Facebook, X og/eller LinkedIn, selv om de kanskje ikke er interessert nok i geopolitikk til å tegne et abonnement hos oss. Det er også til stor hjelp at våre faste lesere forteller om oss til sine venner og bekjente om vår eksistens.
Bli bidragsyter
Vi er også alltid på utkikk etter kvalitetsinnhold, og tar med glede imot leserinnlegg som gjør avisen enda mer interessant. Vi tar imot høyre-, venstre- og sentrumsorientert innlegg, så lenge de er saklige.
Donasjoner
For de som ønsker å bidra med det lille ekstra, er selvsagt enkeltdonasjoner svært velkomne. Dette kan gjøres gjennom:
-
- Direkte bankoverføring til konto: 1520.03.45611
- Vipps: 910920
- PayPal
Takknemlighet
Sist men ikke minst, er det viktig for oss i redaksjonen å takke alle våre lesere. Ikke bare de som har tegnet abonnement, men også de som er innom regelmessig og setter pris på vårt innhold. Selv om det er lenge igjen før vi blir en bærekraftig publikasjon, ville vi allerede ha måttet legge inn håndkleet for lenge siden hvis det ikke var for dere.
Tusen takk for følget så langt! Vi sikter mot nye milepæler fremover og håper dere blir med videre på vår journalistiske reise – for å forsøke bidra til å stake ut en trygg kurs i stadig mer faretruende globale geopolitiske farvann.
