28. mai, 2024

Norge ved et veiskille: Fra idealisme til realpolitikk

Share

Norge er et fantastisk land og vi alle er heldige som kan bo her. Men det vi har er sårbart og må beskyttes.

Idet verden stadig blir mer usikker og den politiske ustabiliteten fortsetter å bre om seg på alle verdens kontinenter, er det viktig å verdsette det vi har i Norge. På tross av alle de avsporende innenrikspolitiske debattene om det motsatte, lever vi i et land som ikke bare fungerer bra, men som også tar vare på de svakeste i samfunnet. Dette er noe som er helt fantastisk og noe vi må beskytte, men vi må også ta innover oss at ingenting kan tas for gitt.

Vi har for lengst gått inn i en ny geopolitisk epoke som krever at vi rekalibrerer hvordan vi ser på verden og relasjoner mellom nasjoner. Samfunnet vårt har kunnet blomstre fordi vi har levd i en verdensorden som tillater at små stater som Norge kan kunne nå sitt fulle potensial – økonomisk, politiske og kulturelt.

Dette systemet – kjent som den liberale verdensordenen – har i stor grad vært underbygget av overlegen amerikansk makt, som har beskyttet mindre stater fra predatoriske krefter i det internasjonale systemet. Men i takt med at USAs relative makt vis-à-vis andre stormakter stadig skrumper inn, er denne ordningen ved veis ende. Vi må derfor ta innover oss stundens alvor og skifte kurs og i mye større grad se til den realpolitiske skolen i internasjonale relasjoner.

Norge har altfor lenge sverget til den noble idéen om at folkeretten skulle kunne «temme» de mektigste statene i systemet fra å uhemmet fremme sine geopolitiske interesser på bekostning av alle andres. Nordmenn har altfor lenge trodd at alle andre deler vårt verdisystem og de idealpolitiske aktivistene har kastet seg nådeløst over individer som har fremmet realpolitiske argumenter i den offentlige debatten, spesielt med tanke på sikkerhetspolitiske spørsmål. Oslo har altfor lenge nedbygget forsvaret og sverget til universalistiske vinn-vinn løsninger på verdens problemer.

Men faktum er at det finnes visse krefter i det internasjonale systemet som ikke ønsker vinn-vinn, men som skal vinne på bekostning av alle andre. Det finnes mektige krefter som ikke deler våre verdier og gjør alt i sin makt for å underminere det vi holder kjært.  Gitt den siste tids utvikling, burde det nå være krystallklart for alle at drømmen om en verden uten fiender ikke eksisterer. Vesten har sine fiender, så vi må identifisere dem og handle deretter.

Les også: Fienden er tilbake 🔒

Selv om vinden er på vei til å snu, og det geopolitiske paradigmeskiftet i det små føles kan i den offentlige debatten, er det fortsatt langt igjen. Det må bli tillat å i mye større grad diskutere de ekstremt kompliserte geopolitiske spørsmålene knyttet til hvordan våre fiender skal håndteres uten å bli merket som en reaksjonær ekstremist. I denne sammenhengen har våre europeiske naboer kommet mye lengre.

Norge henger som vanlig etter resten av vesten ved å klinge seg til idealer fra en forbigått æra. Gitt at den universalistiske idealistiske tankegangen er dypt integrert i den norske folkesjela, kommer det til å ta tid for å endre retning, men det er håp. Så lenge man kan fremlegge kompliserte geopolitiske problemstillinger på en deduktiv, saklig og utilslørt måte, vil folk flest til slutt ta stundens alvor innover seg. Det er derfor vi startet opp Geopolitika.

Vårt mål er å skape en plattform der alle mulige typer kompliserte geopolitiske problemstillinger kan diskuteres på en saklig måte, uten andre forstyrrelser. Vi håper at flere nordmenn vil engasjere seg – ikke bare folk flest, men også meningsbærere innenfor akademia, politikk, økonomi og kultur, som altfor lenge har stått i bresjen for de aller mest universalistiske og idealistiske tolkingene av internasjonale relasjoner.

Når dette er sagt, er det viktig å kunne sette disse spørsmålene til side og forsøke å nyte det som gjør livet verdt å leve, spesielt i dag. Som nordmenn har vi mye å være stolte over, og vi har all grunn til å feire vår nasjonaldag uten å skammes over det norske. Å kunne hedre nasjonen Norge sammen med våre kjære med begeistring og uten bekymringer er et privilegium. Våre forfedre har jobbet hardt for at Norge skal være et uavhengig land, så la oss hedre dem ved å feire vår nasjonaldag med stolthet, glede, kjærlighet og moro. Det går tross alt ikke på bekostning av noen andre.

God 17. mai, kjære landsmenn! Hipp, hipp, hurra for Norge, vårt kjære fedreland!

«Hysteriokratiets» fremvekst

 

Les mer

Siste nytt