Vivek Ramaswamy snakker med The American Conservative om DOGE og fremtiden for amerikansk politikk.
Sumantra Maitra i The American Conservative har satt seg ned med Vivek Ramaswamy, gründer, tidligere presidentkandidat og nåværende medleder av Department of Government Efficiency (DOGE) sammen med Elon Musk. Ramaswamy og Musk har fått tillit av påtroppende president Donald Trump som eksterne rådgivere for å iverksette store effektiviseringstiltak i den føderale regjeringen.
– Herr Ramaswamy, først og fremst gratulerer med DOGE. Slagordet ditt, «Shut It Down», var populært under valgkampen. La meg begynne med et bredt spørsmål: Hvilke hovedområder vil dere fokusere på for reform, og hvorfor vil visse byråkratier motsette seg slike tiltak?
– Vi konsentrerer oss om tre typer reformer: Kutt i regelverk, administrative nedbemanninger og kostnadsbesparelser. Målet er å gjenopplive ånden fra grunnleggerne våre og Grunnloven. Denne ånden har fått ny kraft gjennom to viktige avgjørelser i Høyesterett: West Virginia v. Environmental Protection Agency (2022) og Loper Bright Enterprises v. Raimondo (2024).
– West Virginia-saken ga folkevalgte myndighet til å fjerne alle forskrifter som ikke består Høyesteretts «major questions»-doktrine. Samtidig opphevet Loper Bright den såkalte Chevron-doktrinen, som lenge tilsa at føderale domstoler skulle vise etatene stor grad av skjønn i hvordan de tolker lover og utformer regler. Vi støtter domstolen og mener at de folkevalgte som styrer regjeringen, faktisk skal styre den. Disse to avgjørelsene gir en plan for å rulle tilbake et stort antall gjeldende føderale regler.
– Når det gjelder pengebruk, skal DOGE gå gjennom dyre kontrakter og rette søkelyset mot prosjekter av typen «pork barrel» (red. anm. refererer til politiske budsjetter eller prosjekter som er designet for å gagne spesifikke velgere eller distrikter, ofte for å sikre politisk støtte, uten å ha en bred nasjonal nytteverdi. Dette inkluderer gjerne unødvendige eller overdrevne utgifter). Sløsing kommer ikke bare fra byråkrater, men også fra Kongressen, og alt må frem i lyset. Vi skal selvfølgelig se på enkeltposter i budsjettet, men også på hele etater. Vi har fått et tydelig mandat til å stenge dem ned.
Les også: Den amerikanske geopolitiske skole: Sjømakt som nøkkelen til global dominans 🔒
– Kritikerne vil sikkert påstå at vi går for langt. I virkeligheten vil prosjektet vårt rydde opp i tusenvis av forskrifter som er innført ved administrativt påbud uten godkjenning fra Kongressen. Byråkrater kan motsette seg dette av egeninteresse, og det samme gjelder andre særinteresser som har nytt godt av unødvendige utgifter eller bransjevennlige regler. Det trengs en ny måte å tenke på for den føderale forvaltningen for å overvinne slike innvendinger, og vi kunne ikke hatt et bedre team enn de «forstyrrerne» president Trump har satt inn i regjeringen.
– Du har ofte snakket om noe du kaller nasjonal libertarianisme, i motsetning til nasjonal proteksjonisme. Kan du forklare hva som skiller disse to, og hvorfor du foretrekker den første?
– President Trumps inntreden i 2016 var spesielt slående fordi han avviste det republikanske partiets økonomiske ortodoksi. Mens mange den gang så USA som en «økonomisk sone» der både innvandring og handel ble ansett som gjennomgående positive, hevdet han at America First må handle om å øke velstanden for amerikanske arbeidstakere og produsenter for å gjenopprette vår nasjonale identitet. Etter hvert som America First-bevegelsen har vokst, har to hovedretninger dannet seg: Nasjonale libertarianere og nasjonale proteksjonister.
– Det finnes gode America First-folk i begge retninger, men de ser annerledes på handel, innvandring og det store byråkratiet. La oss ta innvandring som et eksempel.
– Å være amerikansk dreier seg ikke bare om å bo i en økonomisk sone, men om noe langt mer dyptgripende. Det er en identitet som hviler på idealene fra 1776. Jeg mener formålet med innvandringspolitikken bør være å ivareta USAs nasjonale sikkerhet, forsvare USAs nasjonale egenart og fremme økonomisk vekst, i den rekkefølgen. Den nasjonalt-proteksjonistiske oppfatningen er at mesteparten av innvandringen truer lønningene til amerikanske arbeidere. Begge tilnærmingene fører i stor grad til at mange innvandrere blir avvist.
– Mange nasjonale proteksjonister mener vi bør overta makten i byråkratiet og bruke det mot motstanderne våre. Jeg avviser den tanken og vil heller legge ned byråkratiet. Vi ønsker ikke å bytte ut en venstreorientert barnepike-stat med en høyreorientert barnepike-stat; vi vil stenge den.
– Apropos barnepike-staten, Departementet for utdanning fikk nylig for tredje gang på rad ikke godkjent en revisjonsrapport (budsjettramme: 242 milliarder dollar). Et viktig punkt mange overser når de diskuterer høyere utdanning, er den kolossale veksten i universitetsbyråkrati og økte skolepenger, heller enn økning i antall lærere. Hvilke virkemidler kan de føderale myndighetene bruke for å få universitetene til å endre kurs?
– Disse temaene henger tett sammen – stigende kostnader ved høyere utdanning og den enorme veksten i universitetsbyråkratiet. Faktiske undervisningskostnader har ikke endret seg mye. Med nye fjernundervisningsløsninger som mange høyskoler testet ut under pandemien, er det sannsynlig at disse kostnadene kan gå ned. Det som ikke går ned, er antallet administratorer, særlig innen såkalte DEI-avdelinger på mange store universiteter.
Les også: USA: Silicon Valley inntar makten 🔒
– Motstanden mot denne anti-meritokratiske kursen begynner å få fotfeste i næringslivet, med Walmart som nylig meldte at de avvikler en del retningslinjer knyttet til rase og kjønn. Men vi ser ikke den samme bevegelsen i høyere utdanning.
– Til tross for at Høyesterett underkjente rasebasert opptak i 2023, prøver universitetene å finne smutthull. Hvis de føderale myndighetene virkelig ville ta tak, burde de følge pengestrømmen. Det inkluderer reform av akkrediteringssystemet, som avgjør om et universitet kvalifiserer til at studentene kan få føderal støtte. De ledende akkrediteringsorganene har innført DEI-krav som universitetene må oppfylle for å beholde denne føderale finansieringsmuligheten. Det er et konkret område, stort sett ute av offentligheten, som er svært modent for reform.
– Du sa en gang at den amerikanske statsgjelden på 36 billioner dollar er et symptom på en dypere sykdom: ‘Vi har byttet ut selvstyre med en barnepike-stat, drevet av et byråkrati som vokser som en kreftsvulst. Fiks det, og gjeldsproblemet forsvinner.’ Hvordan vil du forhindre en voldsom nedtur i økonomien hvis et slikt omfattende jobbprogram forsvinner? Kan vi dempe sjokket, så vi unngår noe à la Russland rundt 1993?
– USAs gjeld, som nå er på over 36 billioner dollar, er helt klart en stor trussel mot landets ve og vel – men den er et symptom, ikke selve årsaken. Den egentlige sykdommen er tapet av selvstyre. Det som gjorde USA stort i utgangspunktet, var ikke nødvendigvis at grunnleggerne var forsiktige med penger, men at de ga oss Uavhengighetserklæringen og Grunnloven som vår rettesnor.
– En studie for noen år siden viste hvor mange jobber hver enkelt byråkrat i realiteten utraderer i privat sektor. Den konkluderte med at for hver byråkrat, blir 135 arbeidsplasser borte. Dette var før Biden-administrasjonen lot byråkratene boltre seg fritt i økonomien. Det som bekymrer meg mest, er at vi kveler innovasjonen ved å beholde alle disse regulatorene.
– Noen vil hevde at ingenting endres uten en omfattende skattereform, ikke bare skattelettelser. Hvordan ser du for deg et bedre skattesystem i USA?
– Når vi snakker om kostnadene ved alt det føderale papirarbeidet, er skattesystemet et førsteklasses eksempel. Ifølge føderale tall vil skattebetalerne totalt bruke 7,9 milliarder timer på å forholde seg til Internal Revenue Code. Det tilsvarer at alle innbyggerne i Los Angeles bruker hele året på å gjøre ikke annet enn skatterapportering, innlevering og oppfølging. Dette feltet roper etter en fullstendig overhaling.
Les også: Valgseier for Trump: Politikk fremfor pekefingre og merkelapper 🔒
– I tillegg er mye av skattesystemet utformet som en skjult velferdsordning. Refunderbare fradrag er konstruert slik at folk tror de betaler skatt, mens faktisk får de tilbake mer enn de betalte inn. Dermed har vi en velferdsstat som ikke bare overfører penger via programmer som matkuponger og Medicaid, men også via skattemyndighetene! Dette er i strid med beste praksis, som tilsier et bredt skattefundament og en lav sats.
– Til slutt vet jeg at Trump-administrasjonen vil legge vekt på å samarbeide med Kongressen for å forlenge Tax Cuts and Jobs Act, slik at vi kan videreføre en del viktige reformer fra 2017.
– Du er en vellykket gründer. Hvordan kan vi få mer produksjon tilbake til USA og tiltrekke oss mer privat næringsvirksomhet?
– Å bringe produksjon «hjem», til nære naboer og til vennligsinnede land, er avgjørende for å redusere avhengigheten av Kina. USA er altfor avhengig av Kina for helt grunnleggende varer. To femtedeler av alle halvledere som brukes i Forsvarsdepartementet, kommer fra Kina, som dessuten er den største utenlandske leverandøren av «kritiske teknologier» til Hæren, Marinen og Luftforsvaret. Vi er avhengige av Kina for 95 prosent av den importerte ibuprofenen, et av de enkleste legemidlene vi bruker. Denne realiteten svekker oss i enhver forhandling vi måtte ha med dem.
– Derfor er det så viktig å flytte produksjon, særlig i kritiske sektorer, tilbake til USA og til allierte og partnere.
– En kan hevde at den største hindringen for å produsere i USA faktisk er byråkratisk opphopning av regler. Ifølge National Association of Manufacturers beløper kostnadene ved alle føderale reguleringer seg til rundt 3 billioner dollar, og det er før vi regner med de siste hastevedtakene fra Biden-administrasjonen. Når rundt 12 prosent av BNP blir kvalt av byråkratiske pålegg, blir det lite fristende å drive produksjon i USA. En av USAs klare fordeler er respekten for rettsstaten, men den uansvarlige «fjerde statsmakten» truer faktisk vår konstitusjonelle orden.
– Hvordan legger dere opp arbeidet i DOGE sammen med Office of Management and Budget (OMB), og hva slags fullmakter og rådgivende rolle ser du for deg?
– Følg med videre for flere detaljer om DOGE. Det jeg kan si, er at jeg liker at DOGE har en sluttdato—4. juli 2026, 250-årsjubileet for Uavhengighetserklæringen. Hvis alt går som planlagt, vil vi ha gjenreist vår forpliktelse til selvstyre i dette landet.
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative. Det har blitt oversatt fra engelsk.
