På bakgrunn av krigen i Ukraina startet forhandlingene om Moldovas EU-medlemskap i juni 2024, kun to år etter at landet fikk status som kandidatland[1].
Den 20. oktober 2024 ble det holdt en folkeavstemning om å endre Moldovas grunnlov for å fastslå det irreversible ved EU-medlemskap[2], hvor medlemskap skal betraktes som et offisielt mål. «Ja»-siden vant med knapp margin, med bare 50,4 % av stemmene. At den moldovske diasporaen i Nord-Amerika og EU, som er overveiende pro-EU, stemte, forklarer dette siste øyeblikks miraklet på grunn av tidssoneforskjellen[3]. Det må imidlertid bemerkes at den andre halvparten av Moldovas befolkning er imot dette, til tross for EU-støtte på 1,8 milliarder euro til organiseringen av denne folkeavstemningen.
Samtidig ble første runde av et presidentvalg avholdt på samme dato. Etter andre runde den 3. november 2024 vant den sittende presidenten Maia Sandu, som representerer det pro-vestlige partiet Handling og Solidaritet (PAS), med 55,33 % av stemmene. Hennes rival, den tidligere riksadvokaten Alexandr Stoianoglo fra Moldovas sosialistparti (PSRM), fikk 44,67 %. Gjenvalget av Sandu bekrefter dermed Moldovas kurs mot EU-medlemskap.
Denne politiske utviklingen reiser imidlertid spørsmål om konsekvensene for sikkerhet, stabilitet og velstand ved en ny EU-utvidelse til Moldova. Landet vil føye seg til listen over mange stater som har sluttet seg til euroatlantiske strukturer siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, uten at de nasjonale parlamentene i EUs medlemsland har uttalt seg om relevansen av disse påfølgende utvidelsene.
Risiko nr. 1: Økt regional ustabilitet og forutsigbar eskalering av spenningene med Russland
Geopolitisk sett er Moldova, en tidligere sovjetrepublikk med 2,6 millioner innbyggere, okkupert av rundt 1500 russiske soldater som har vært stasjonert siden 1992 i utbryterregionen Transnistria, som har erklært seg selvstendig. Moldovas medlemskap i EU vil endre spillereglene og true de ustabile maktbalansene. Situasjonen har vært fastlåst i over tretti år og kan sammenlignes med Nord-Kypros, som siden 1974 har vært okkupert av den tyrkiske hæren. Det er derfor sannsynlig at hvis Moldova blir medlem av EU, vil Transnistria forsøke å fortsette å leve på sin egen måte, slik det gjøres i Den tyrkiske republikken Nord-Kypros (TRNC). Det er verdt å merke seg at Transnistria har sin egen valuta, transnistriske rubler, mens den moldovske valutaen er leu. EU-medlemskapet vil da skape uro med uforutsigbare konsekvenser for lokalbefolkningen.
Les også: Folkeavstemning i dag: Hvordan kan et EU-medlemskap forvandle Moldova?
Videre må vi ikke glemme det gagausiske samfunnet som bor i Sør-Moldova, i den autonome regionen Gagausía. Gagauserne i Budjak er et folk av tyrkisk opprinnelse og språk, men de er kristne. Budjak er delt mellom Moldova og Ukraina (Odesa oblast). Under denne avstemningen stemte gagauserne hovedsakelig på Alexandr Stoianoglo, som selv tilhører dette etniske samfunnet. Moldovas EU-medlemskap kan endre deres særegne autonomistatus og forstyrre de skjøre balanseforholdene som har eksistert siden 1990-årene.
Strategisk sett, siden Moldova ikke er medlem av NATO, kan det ikke dra nytte av Atlanterhavspaktens kollektive forsvarsklausul som sier at «et angrep på én alliert anses som et angrep på alle allierte». Ved å bli medlem av EU kan landet imidlertid nyte beskyttelsen som garanteres av EUs gjensidige forsvarsklausul i henhold til artikkel 42.7 i Lisboa-traktaten (godkjent i 2007, trådte i kraft i 2009). Denne klausulen sier at «hvis et EU-land blir offer for et væpnet angrep på sitt territorium, har de andre EU-landene en forpliktelse til å yte hjelp og assistanse med alle midler de har til rådighet». Dessuten ble Moldova den 21. mai 2024 det første landet til å signere en partnerskapsavtale om sikkerhet og forsvar med EU[4]. I tillegg signerte Frankrike i mars 2024 en forsvarssamarbeidsavtale med Moldova[5]. Moldovas EU-medlemskap vil dermed øke risikoen for at EUs medlemsland blir trukket inn i en konflikt med Russland.
Militært sett uttalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i februar 2023 at krigen i Ukraina kunne spre seg til Moldova[6]. Det er tydelig at den moldovske hæren, med bare noen få tusen soldater, ikke har midler til å stå imot Russland. Moldova har ikke noe kampflyvåpen. Tyskland har forsøkt å styrke den moldovske hærens kapasitet ved å levere pansrede kjøretøy. Frankrike har på sin side allerede i 2023 levert en GM 200-radar[7]. Den felles forsvarspakten signert med EU bør styrke dette våpensamarbeidet.
Risiko nr. 2: Svekkelse av EUs økonomier og økt sårbarhet i Vest-Europas samfunn
Økonomisk sett annonserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen den 10. oktober 2024, like før avstemningen, en enestående hjelp på 1,8 milliarder euro over to år (2025-2027) til fordel for Moldova[8]. Likevel er Moldova det fattigste av de europeiske landene, med en gjennomsnittslønn på rundt 250 euro. På et tidspunkt hvor europeisk landbruk gjennomgår en alvorlig krise, særlig på grunn av økt konkurranse knyttet til frihandelsavtaler mellom EU og mange ikke-EU-land (for eksempel med Japan (JEFTA), Canada (CETA), og snart med flere land i Latin-Amerika innen MERCOSUR), vil moldovsk landbruksproduksjon som ankommer tollfritt i EU, forverre situasjonen. Allerede har tollfritak gitt av EU siden 2022 til ukrainsk landbruk (kalt «monsteret ved EUs porter»[9]) skapt alvorlige vanskeligheter i flere sektorer for europeiske bønder[10]. Svekket av koronapandemien fra 2020, har de europeiske økonomiene blitt ytterligere rammet av sanksjonene mot Russland. I denne sammenhengen vil enhver ytterligere utvidelse av EU østover (Bosnia, Kosovo, Ukraina og Georgia) bare forverre den allerede bekymringsfulle situasjonen i EU-land.
Les også: Vil pro-russiske opposisjonspartier avspore Moldovas EU-tilslutning?
Sikkerhetsmessig er korrupsjonen utbredt, og kriminelle grupper er dypt forankret i det moldovske samfunnet. Reformer er blitt annonsert i påvente av landets inntreden i EU. Det er imidlertid hevet over tvil at fri bevegelse av kriminelle grupper i EU bare vil øke sårbarheten i samfunnene i Vest-Europa. Videre, akkurat som med den enorme hjelpen gitt av den vestlige blokken til Ukraina, har EU til dags dato fortsatt ikke skaffet seg midler til å få oversikt over bruken av disse midlene. Denne økonomiske støtten til fordel for Moldova risikerer derfor å forsvinne i korrupsjonens svarte hull.
Konklusjon:
Gitt de negative konsekvensene av det planlagte moldovske EU-medlemskapet, både for de geostrategiske maktbalansene og for den økonomiske og finansielle situasjonen i EUs medlemsland, ville det være relevant å konsultere de nasjonale parlamentene i de europeiske landene om et slikt medlemskap. Det ville være første gang på over tretti år. Den samme forsiktighet er åpenbart nødvendig med de andre kandidatlandene, Ukraina og Georgia, som, i likhet med Moldova, er militært okkupert av Russland og hvor flere regioner har erklært seg uavhengige. Disse uavhengighetserklæringene, som allerede er anerkjent av Moskva, kan fungere som en utløsende faktor for nye konflikter i Europas ytterområder.
[2] https://www.nytimes.com/2024/10/21/world/europe/moldova-eu-referendum-vote-result.html
[3] Maia Sandu fordømte en svindel av enestående omfang som hun sa hun hadde bevis for. Hun antydet at Russland hadde brukt kriminelle grupper for å kjøpe tusenvis av stemmer for et beløp på 13 millioner euro gjennom den israelsk-moldoviske, pro-russiske forretningsmannen Ilan Shor. Det er imidlertid også bekreftet at den moldoviske diasporaen i Russland, som er overveiende pro-russisk, ikke kunne stemme under normale forhold. Kun to valglokaler var tilgjengelige for dem. Dette står i kontrast til en massiv mobilisering av moldoviske velgere, vanligvis pro-EU, organisert av den moldoviske regjeringen i Vesten. I USA og Canada ble velgerne invitert til å stemme elektronisk. Demonstrasjoner av velgere som ikke hadde kunnet stemme, fant sted foran Moldovas ambassade i Moskva. Under andre runde av valget reiste moldoviske velgere fra Russland eller Hviterussland til Moldova for å kunne stemme.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
