Nye filippinske lover setter et juridisk rammeverk som kan utfordre Kinas dominans i Sør-Kinahavet og styrke Filippinenes krav i regionen.
To nye filippinske maritime lover, som raskt utløste protester fra Beijing, kan hjelpe Manila med å løse gamle territorielle konflikter med sine sørøstasiatiske naboland i Sør-Kinahavet, skriver PhilStar.
Maritime Zones Act og Archipelagic Sea Lanes Act, signert av president Ferdinand Marcos Jr. 8. november, definerer Filippinenes maritime grenser og etablerer sjøruter for utenlandske skip gjennom filippinsk farvann. Lovene gir Manila juridisk styrke i en av verdens mest omstridte vannveier, der Kina gjentatte ganger har jaget bort filippinske og andre nasjoners fartøy.
Beijing reagerte raskt og kalte inn den filippinske ambassadøren for å protestere mot lovene.
– Kina fordømmer og avviser dette, da det alvorlig krenker Kinas territoriale suverenitet, uttalte Kinas utenriksdepartement.
Diplomatisk mulighet
Maritimekspert Julio Amador III mener at lovene kan skape et juridisk grunnlag for Filippinene til å forhandle maritime grenser med Malaysia og Vietnam.
– Det vil åpne for diplomatiske forhandlinger, da Filippinene nå har et juridisk grunnlag for å finne akseptable kompromisser, sa Amador.
Maritime Zones Act definerer nøyaktig hvor Filippinene kan utøve kontroll, i tråd med FNs havrettskonvensjon fra 1982. Amador ser også at lovene kan hjelpe Filippinene med å gjenskape grenseavtalen med Indonesia fra 2014, der de løste en 20 år lang grensekonflikt.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Filippinene har overlappende krav med Vietnam og Malaysia i Sør-Kinahavet, blant annet i deler av Spratlyøyene og Sabah.
– Med disse nye lovene kan vi nå finne akseptable mellomgrenser, sa Amador.
Kinas reaksjon
De nye lovene kommer åtte år etter at en internasjonal domstol ugyldiggjorde Kinas vidstrakte krav i Sør-Kinahavet – en kjennelse Kina fortsatt avviser. Kina gjør krav på nesten 90 prosent av dette strategiske havområdet. Kinas utenriksdepartement protesterte spesifikt mot at Filippinenes nye lover «ulovlig inkluderer» områder som Scarborough Shoal og Spratlyøyene.
Den geopolitiske analytikeren Amador understreket at Filippinene har rett til å lovfeste sine maritime grenser i tråd med internasjonal lov, noe Kina selv har gjort uten tilsvarende juridisk grunnlag.
Vern om fremtiden
Lovendringene har bred støtte fra filippinske maritime eksperter, som ser dem som avgjørende for å beskytte landets farvann og økonomiske interesser. Jay Batongbacal ved Filippinenes institutt for maritime anliggender, avviste Kinas protester og kalte lovene «en rettferdig fordeling av myndighet over havområdene.»
Filippinenes maritime råd beskrev lovene som «essensielle retningslinjer» som vil klargjøre landets maritime jurisdiksjon og verne om nasjonens marine ressurser.
