Australsk diplomati, vestvennlige lederskifter og bekymring for kinesisk innflytelse har bremset Kinas framgang i Sør-Stillehavet, skriver The Wall Street Journal.
Kortversjonen
- Australia og vestlige aktører har bremset Kinas voksende innflytelse i Sør-Stillehavet gjennom nye strategiske avtaler.
- Canberra bruker milliarder på idretts- og sikkerhetssamarbeid for å sikre at øystatene velger Australia fremfor Beijing.
- Kina har kritisert mottiltakene og svarte nylig med å testskyte en ballistisk rakett i regionen.
Kina overrasket vestlige land da Solomonøyene inngikk en hemmeligholdt sikkerhetsavtale med Beijing i 2022, etter først å ha brutt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan. Avtalen skapte frykt for at Kina kunne etablere et maritimt støttepunkt i Stillehavet, skriver Wall Street Journal.
Nå har Australia inngått avtaler med Vanuatu, Fiji og Papua Ny-Guinea, den største og mest folkerike øystaten i regionen. Avtalene inneholder ofte bestemmelser som kan begrense landenes mulighet til å inngå sikkerhetsavtaler med andre land uten først å rådføre seg med Canberra.
– Australia forsøker å befeste sin rolle i regionen som den foretrukne sikkerhetspartneren, samtidig som landet avskrekker forbindelser med Kina, sier Sandra Tarte, førsteamanuensis ved University of the South Pacific på Fiji, til avisen.
Rugby som diplomati
Australia har også tatt i bruk uvanlige virkemidler. I 2024 gikk regjeringen til statsminister Anthony Albanese med på å bruke rundt 420 millioner dollar over ti år for å få et rugbylag fra Papua Ny-Guinea inn i Australias National Rugby League fra 2028, og for å støtte breddeidretten i landet.
Avtalen gir imidlertid Australia mulighet til å trekke seg ut – og dermed tvinge laget ut av ligaen – dersom Papua Ny-Guinea inngår en sikkerhetsavtale med et land utenfor regionen. Avtaler med Tuvalu, Vanuatu og Nauru har lignende bestemmelser, ifølge The Wall Street Journal.
Les også: Kina utvider sin militære tilstedeværelse i Indo‑Stillehavet
– Det er en strategi for forsvar gjennom avskrekking, sikret gjennom diplomati, sier Connor Graham ved tankesmien Lowy Institute i Sydney.
Da Australia og Papua Ny-Guinea i fjor oppgraderte samarbeidet til en gjensidig forsvarsavtale, var det Australias første nye militærallianse siden ANZUS-avtalen med USA og New Zealand i 1951.
USA svekket, men fortsatt til stede
Utviklingen er samtidig en fordel for USA, som forsøker å demme opp for Kinas voksende maritime makt. USA har langvarige avtaler med Marshalløyene, Mikronesiaføderasjonen og Palau, der landet betaler milliarder av dollar, ivaretar forsvaret og får eksklusive militære rettigheter.
USA inngikk også en forsvarssamarbeidsavtale med Papua Ny-Guinea i 2023. I oktober varslet amerikanske myndigheter dessuten programmer på over 44 millioner dollar mot grenseoverskridende kriminelle organisasjoner i regionen.
Likevel står ambassadørpostene i nesten alle stillehavsøylandene tomme, og et USAID-kontor på Fiji ble lagt ned i fjor da president Donald Trump avviklet bistandsorganisasjonen. Utenriksdepartementet avviser at USAs diplomati i regionen er på retrett.
Kina har fortsatt omfattende handels- og politisamarbeid med øystatene, og ingen av dem ønsker å bryte helt med Beijing. Solomonøyene har beholdt sikkerhetsavtalen med Kina, som fortsatt har en begrenset polititilstedeværelse der, mens Kiribati har nære forbindelser med Beijing.
Kinesiske myndigheter har kritisert de australske avtalene som forsøk på å undergrave Kina. I juli testskjøt Kina samme dag som Fiji og Australia undertegnet sin forsvarsavtale, en langtrekkende ballistisk rakett fra en atomubåt ut i farvann i Sør-Stillehavet.
