Venezuelas president Nicolás Maduro står overfor motstand fra Brasil i sitt forsøk på å bli medlem av BRICS-gruppen.
Brasils øverste presidentrådgiver, Celso Amorim, uttrykte nylig skepsis til Venezuelas medlemskap i den voksende økonomiske blokken, som nå inkluderer flere land fra både Afrika og Midtøsten, melder IntelliNews.
– Jeg er ikke tilhenger av at Venezuela blir med. Jeg mener vi må ta det rolig, uttalte Amorim til CNN Brasil. Han advarte mot å utvide gruppen for raskt og la til:
– Det er ingen vits i å fylle BRICS med land, ellers ender vi snart opp med en ny G-77.
Motstand mot rask ekspansjon
Amorims uttalelser kom samtidig som BRICS-medlemmer møttes i Kazan, Russland. Gruppen, som allerede representerer nesten halvparten av verdens befolkning og over en tredjedel av globalt BNP, teller nå Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, samt nylige medlemmer som Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater. Selv Saudi-Arabia har ennå ikke ratifisert sitt medlemskap, mens flere andre nasjoner, inkludert Cuba og Tyrkia, har uttrykt interesse for å slutte seg til blokken.
Forholdet mellom Brasil og Venezuela har vært anstrengt, spesielt etter Venezuelas omstridte valg 28. juli, hvor Maduro ble erklært som vinner. Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva har imidlertid verken anerkjent Maduros seier eller opposisjonsleder Edmundo González Urrutias krav på valgseieren.
Ønsker strategiske opptak
Amorim, som møtte president Lula den 21. oktober, understreket viktigheten av å vurdere nye medlemmer strategisk, særlig gitt dagens globale situasjon.
– Verden opplever kriger med potensial til å bli verdenskriger. Derfor er opptakskriteriene viktigere enn selve landet, sa han.
Les også: USA anerkjenner opposisjonskandidaten González som vinner i Venezuela
Til tross for Amorims tydelige motstand, inntok Brasils utenriksminister Mauro Vieira, som leder den brasilianske delegasjonen til BRICS-toppmøtet, en mer diplomatisk holdning.
– Alle kandidatland har muligheter til å bli en del av gruppen, sa Vieira.
Ikke anti-vestlig
Amorim avviste også spekulasjoner om at BRICS beveger seg i en mer anti-vestlig retning under kinesisk og russisk innflytelse.
– BRICS’ styrking har hjulpet til å revitalisere G20, og på denne måten bidratt til maktbalanse, uttalte han til avisen Estadão. Han la vekt på behovet for en mer fredelig, multipolar og balansert verden.
Kremls talsmann Dmitrij Peskov slo 22. oktober fast at det ikke ville bli noen utvidelse av BRICS under toppmøtet i Kazan. Blokken vurderer imidlertid å innføre et nytt medlemskap i form av «partnerstater», som kan inkludere opptil 40 land i det såkalte BRICS+/Outreach-formatet. Dette viser at medlemslandene har ulike syn på utvidelse.
Venezuelas interesser
For Maduro er dette et tilbakeslag. Den venezuelanske presidenten ankom Kazan sammen med visepresident Delcy Rodríguez og utenriksminister Yván Gil, og understreket sitt lands interesse i BRICS’ økonomiske prosjekter, spesielt etableringen av et alternativ til SWIFT banksystemet.
– Vi ønsker å bygge en økonomi som ikke er basert på sanksjoner, utpressing eller økonomisk tvang, men på samarbeid, fri handel og ny teknologi, uttalte Maduro ved ankomst. Han skal møte Russlands president Vladimir Putin 23. oktober på sidelinjen av møtet.
Venezuelas håp om å bli medlem av BRICS virker imidlertid usikkert, med Brasils skepsis som en tydelig hindring i veien.
Nyttig distraksjon eller erobringskrig? Venezuela og Essequibo-konflikten
