Ingen av de to ledende kandidatene i Brasils presidentvalg er i nærheten av de 50 prosentene som trengs for å vinne i første runde, ifølge en ny Datafolha-måling.
Kortversjonen
- En ny Datafolha-måling viser at Lula leder med fire prosentpoeng foran Bolsonaro foran første valgomgang.
- Målingen indikerer et statistisk dødt løp dersom valget går til en avgjørende andre omgang.
- Valgkampen preges av store regionale forskjeller og debatt rundt utenlandsk innblanding og organisert kriminalitet.
President Luiz Inácio Lula da Silva får 40 prosent oppslutning, mens senator Flávio Bolsonaro får 36 prosent, ni dager før valget 4. oktober. Målingen er gjennomført for Folha de S.Paulo og TV Globo, skriver MercoPress.
Undersøkelsen ble gjort 22. og 23. september blant 2002 velgere i 125 kommuner. Feilmarginen er to prosentpoeng.
Augusto Cury får 5 prosent, Ronaldo Caiado 4 prosent og Renan Santos 3 prosent. Romeu Zema og Samara får 1 prosent hver. Blanke eller ugyldige stemmer utgjør 5 prosent, mens 2 prosent er usikre.
Jevnt også i mulig andre runde
I en mulig andre valgomgang 25. oktober får Lula 47 prosent og Bolsonaro 45 prosent. Det er statistisk dødt løp, ifølge målingen.
Forrige uke fikk Lula og Bolsonaro henholdsvis 39 og 36 prosent i første runde. I en mulig andre runde var tallene 46 mot 44 prosent. Endringene er innenfor feilmarginen.
Folha de S.Paulo understreker at målingen er et øyeblikksbilde, ikke en prognose. Den viser likevel at Bolsonaro har stanset en utvikling der han over fire måneder hadde redusert Lulas forsprang fra ti til tre prosentpoeng. Nå er avstanden igjen fire prosentpoeng.
Les også: Brasils tidligere president Jair Bolsonaro dømt til 27 års fengsel
I et spørsmål der velgerne ikke får presentert kandidatnavn, får Lula 36 prosent og Bolsonaro 27 prosent. Om lag 80 prosent oppgir at de har bestemt seg. Blant velgere som ikke identifiserer seg med noen av de to leirene, sier 35 prosent at de fortsatt kan skifte mening.
Store regionale forskjeller
Lula leder klart blant de fattigste velgerne, blant de minst utdannede og i nordøst, der han får 55 prosent mot Bolsonaros 25 prosent.
Bolsonaro leder blant evangeliske velgere, blant dem som tjener mellom to og fem minstelønner, og i sør. I sørøst har Bolsonaro en knapp ledelse på 37 mot 35 prosent, men forskjellen er innenfor feilmarginen.
Målingen tyder også på at Lulas økning på 15 prosent i Bolsa Família-stønaden ikke har flyttet oppslutningen blant mottakerne. Lula gikk fra 52 til 53 prosent i gruppen, mens Bolsonaro gikk fra 28 til 27 prosent.
Bolsonaro har anklaget presidenten for å forsøke å «kjøpe de fattige» med tiltaket.
Utenlandske forhold har også fått plass i innspurten. USA og 14 andre land varslet denne uken samordnede tiltak mot 24 grenseoverskridende kriminelle organisasjoner, blant dem de brasilianske gruppene Primeiro Comando da Capital og Comando Vermelho. Brasil er ikke med i ordningen.
Bolsonaro har anklaget Lula for å være ettergivende overfor organisert kriminalitet. Lula kritiserte på sin side utenlandsk innblanding i valgprosesser i en tale i FN, uten å nevne Donald Trump ved navn.
Studie: sivile dødsfall og intern vold i Brasil, Mexico og Filippinene 🔒
