President Volodymyr Zelenskyj retter skarp kritikk mot Vestens mangel på handling før Russlands invasjon av Ukraina.
President Volodymyr Zelenskyj uttrykte både frustrasjon og håp i et nylig intervju med den amerikanske informatikeren og podkastverten Lex Fridman.
Samtalen berørte krigen i Ukraina, Putins rolle, og behovet for globale sikkerhetsgarantier. Fridman åpnet intervjuet med å bruke russisk og hevdet at Vladimir Putin elsker Russland, noe Zelenskyj raskt avviste med latter.
Kritikk mot internasjonal respons før invasjonen
Zelenskyj fortalte om morgenen 24. februar 2022, da russiske missilangrep markerte starten på invasjonen. Han kritiserte sterkt mangelen på forebyggende tiltak fra vestlige land før krigen.
– Jeg ba om sanksjoner og våpen for å avskrekke Putin, men alt vi fikk var ord, sa han. Zelenskyj understreket at tidlige tiltak kunne ha reddet liv og forhindret invasjonen.
President Volodymyr Zelenskyj avslørte i intervjuet med Lex Fridman at russiske snikskyttere lenge før invasjonen i 2022 trente på å skyte sivile i Øst-Ukraina. Han beskrev dette som en målrettet jakt på ukrainere, paradoksalt nok i regioner Russland påstod de «beskyttet».
Zelenskyj opplyste at Ukraina samlet videobevis som dokumenterte snikskytternes handlinger og sendte dette til FN, USA og andre internasjonale aktører. Disse snikskytterne skulle senere bli sendt til Afrika og Syria, ifølge Zelenskyj.
– Vi viste hvordan de skjøt kvinner og barn i de russisktalende regionene de hevdet å beskytte, sa Zelenskyj.
Til tross for bevisene, opplevde Ukraina at verdenssamfunnet ignorerte situasjonen.
– Ingen reagerte på dette, og heller ikke på okkupasjonen av Krim, uttrykte han frustrert.
Desinformasjon og russisk propaganda
Zelenskyj forklarte hvordan Russland har brukt desinformasjon som våpen, inkludert påstander om at Ukraina selger våpen.
Les også: Russland avviser Donald Trumps fredsplan i Ukraina
– Vi bekjemper desinformasjon mer enn noe annet, sa han, og nevnte hvordan russiske styrker har brukt falske narrativer for å rettferdiggjøre angrepene.
Han fremhevet også hvordan Ukraina har beholdt digitale tjenester som internett og TV for å bekjempe propagandanarrativer.
Fred og sikkerhetsgarantier
Fridman uttrykte et ønske om at Trump, Zelenskyj og Putin kunne møtes for å forhandle fram en våpenhvile. Zelenskyj var skeptisk til Putins vilje til å avslutte krigen, men la vekt på nødvendigheten av sikkerhetsgarantier, inkludert våpenstøtte og NATO-medlemskap.
– En våpenhvile uten garantier betyr bare at Putin kommer tilbake, advarte han.
Han mente at Trump, med sin uforutsigbare stil og sterke posisjon blant republikanere, kan utøve press på Putin på en måte som få andre kan. Zelenskyj trakk frem tidligere eksempler på hvordan Trump har brukt økonomisk press og harde forhandlingsstrategier i internasjonale konflikter.
– Dersom USA og andre sterke nasjoner står samlet bak klare krav, vil Russland ha færre alternativer, sa han.
Historisk kontekst og personlig erfaring
Presidenten delte også sterke personlige historier om sin families erfaringer under andre verdenskrig og sammenlignet Putins handlinger med Hitlers.
– Vi må lære av historien og ikke gjenta feilene fra fortiden, sa han og understreket hvordan ettergivenhet overfor totalitære regimer tidligere har hatt katastrofale konsekvenser.
Samtalen ga et unikt innblikk i Zelenskyjs lederskap under krigen, hans urokkelige krav om rettferdighet og hans visjon for Ukrainas fremtid.
Tidligere Trump-presidentrådgiver: – USA vil ikke snu ryggen til Ukraina 🔒
