USAs visepresident JD Vance vurderer å møte en ledende iransk sikkerhetstjenestemann ansikt til ansikt i et nytt forsøk på å få slutt på krigen med Iran, skriver The Wall Street Journal.
Kortversjonen
- USAs visepresident JD Vance vurderer et historisk direkte møte med en iransk sikkerhetstopp for å avslutte konflikten.
- Trump har gitt Vance fullmakt til å forhandle, men rollen innebærer en betydelig politisk risiko for visepresidenten.
- Iran krever at USA opphever blokaden, frigir midler og letter oljesanksjonene før de går med på nye samtaler.
- Meklere foreslår tillitsskapende tiltak som tilbaketrekking av hangarskip og fripassasje for tankskip gjennom Hormuzstredet.
President Donald Trump skal de siste dagene ha gitt Vance fullmakt til å forhandle med Iran og sagt til rådgivere og utenlandske motparter at han er åpen for nye samtaler, ifølge amerikanske og mellomøstlige tjenestemenn. Planene om et direkte møte er imidlertid fortsatt på et tidlig stadium, skriver Wall Street Journal.
Vance sendte i oktober et brev til Mohsen Rezaei, den hardlinjepregede sekretæren for Irans øverste sikkerhetsorgan, med ønske om et møte. Det er ikke fastsatt noen dato, men landene skal diskutere veien videre gjennom meklere og allierte.
Et slikt møte ville være uvanlig mellom en amerikansk visepresident og iranske sikkerhetstopper. Vance har den siste tiden fått en mer aktiv rolle i Iran-diplomatiet enn spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner, som også forhandler om krigen mellom Russland og Ukraina, ifølge amerikanske tjenestemenn.
For Vance innebærer rollen politisk risiko, sier enkelte av tjenestemennene. Han kan bli ansiktet utad for samtaler som mislykkes dersom Iran ikke går med på vesentlige innrømmelser, men kan også få æren dersom en upopulær konflikt tar slutt.
Strid om juniavtale
Trump skal privat ha kritisert memorandumet Vance bidro til å forhandle fram i juni. Ifølge to tjenestemenn mente presidenten at avtalen ga Iran tid til å reorganisere seg og skaffe oljeinntekter før USA innførte en sjøblokade. En tjenestemann i Det hvite hus avviste at Trump hadde ombestemt seg om avtalen, og sa at forhandlerne hadde handlet i god tro.
Les også: USA flytter krigen nærmere Iran: Massiv militær oppbygging i Midtøsten 🔒
Vance har også offentlig knyttet republikanernes svake resultat i mellomvalget til krigen. Trump har sagt at han forstår visepresidentens syn, men at han ville ha tatt den samme beslutningen igjen. Utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth har på sin side forsvart krigen med at Trump ikke hadde noe annet valg for å hindre Iran i å skaffe atomvåpen. Iran avviser at landet søker en atombombe.
Iranske krav kompliserer
Iran krever ifølge personer med kjennskap til landets vurderinger at USA opphever blokaden, frigir frosne iranske midler og letter oljesanksjonene før nye samtaler kan begynne. Rubio avviste tirsdag kravene som «helt urealistiske», men sa at USA er forberedt på diplomati dersom dette endrer seg.
Meklere har foreslått umiddelbare tillitsskapende tiltak, blant annet at USA trekker hangarskipene langt nok tilbake til å redusere risikoen for større angrep, og at blokaden av iranske havner lettes. Til gjengjeld skal Iran tillate 25 tankskip å passere Hormuzstredet, ifølge mellomøstlige tjenestemenn.
Iraniske diplomater tviler privat på at en avtale er nær. De frykter at Trump fortsatt kan gå til angrep for å forsvare beslutningen om å starte krigen, og peker på at tidligere samtaler ble stanset av israelske og amerikanske angrep.
Rezaei har samtidig skjerpet retorikken. Han har omtalt mulige forhandlinger som «innbilte samtaler» og sagt at Iran ikke vil fjerne «én eneste partikkel» anriket kjernefysisk materiale fra landet. Andre mellomøstlige tjenestemenn frykter dessuten at Ahmed Vahidi, den hardlinjepregede øverstkommanderende for Revolusjonsgarden, har større innflytelse enn Rezaei og kan undergrave samtalene.
