Iran vil ikke overføre anriket uran til et annet land som del av en mulig avtale med USA, ifølge Mohsen Rezaei, sekretær for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd.
Kortversjonen
- Iran nekter å overføre sitt anrikede uran til utlandet som en del av en eventuell avtale med USA.
- Landet avviser rykter om at det pågår hemmelige forhandlinger for å gjenåpne det viktige Hormuzstredet.
- Konflikten er fortsatt fastlåst fordi Iran krever omfattende sanksjonslettelser og opphevelse av blokaden for å gi etter.
Rezaei sa til den libanesiske TV-kanalen Al Mayadeen at Iran «ikke vil fjerne ett eneste atom av anriket kjernefysisk materiale». Ifølge Rezaei har Teheran også orientert Moskva om beslutningen, skriver RFE/RL.
Russland har ofte blitt nevnt som en mulig mottaker av Irans beholdning av høyanriket uran. Rezaei møtte Russlands president Vladimir Putin i Kreml forrige uke.
Utdrag fra Rezaeis intervju ble offentliggjort tirsdag, før hele intervjuet etter planen skulle sendes senere samme dag. Rezaei ble utnevnt til sekretær for sikkerhetsrådet i august og er øverste leder Mojtaba Khameneis representant i rådet.
Før amerikanske og israelske angrep mot tre store atomanlegg i juni 2025, anslo Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran hadde 440,9 kilo uran anriket til 60 prosent.
IAEAs inspektører har ikke kunnet fastslå hvor mye av materialet som overlevde angrepene, eller hvor det oppbevares. Anleggene ble også rammet av nye luftangrep etter at en ny, uløst konflikt brøt ut 28. februar.
Les også: Iran-krigen: Tre strategier, én konflikt 🔒
Uttalelsene kommer samtidig som det verserer meldinger om et mulig møte mellom Rezaei og USAs visepresident JD Vance. Formålet skal være å forhandle fram en avtale om å gjenåpne Hormuzstredet og avslutte krigen mot Iran, som nå har vart i ni måneder.
Rezaei avviste imidlertid at det pågår samtaler mellom Teheran og Washington. Han kalte meldinger om et nylig møte i Qatar for «rene løgner», som etter hans syn var ment å presse ned oljeprisene. Oljeprisene har steget internasjonalt som følge av ustabiliteten i Midtøsten, ifølge Al Mayadeen.
Forholdet mellom Iran og USA beskrives fortsatt som fastlåst og skjørt. Selv om de omfattende kamphandlingene i stor grad har stanset, er det ikke oppnådd noen varig fredsavtale.
Stridsspørsmålene omfatter blant annet Irans atomprogram, USAs marineblokade av iranske havner og forstyrrelsene i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.
USAs president Donald Trump forsvarte 9. november krigen, men sa samtidig at den militært sett var «effektivt over». Utenriksminister Marco Rubio sa dagen etter at den økonomiske kampanjen mot Iran var så ødeleggende at det foreløpig ikke var behov for store militære operasjoner.
Iran nekter på sin side å åpne den strategiske vannveien igjen uten betydelige innrømmelser. Landet krever blant annet sanksjonslettelser, tilgang til fryste midler, opphevelse av blokaden og slutt på fiendtligheter i regionen, særlig i Libanon.
Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
