I et globalt geopolitisk landskap preget av skiftende allianser og maktbalanser, står de intrikate forbindelsene mellom Russland og Kina sentralt. På overflaten virker forholdet bedre en noen sinne, men alt er ikke rosenrødt.
Samtidig som isfronten med Vesten stadig blir kaldere, fortsetter Russland å lene seg på Kina for å redusere påvirkningen av vestlig diplomatisk isolasjon og økonomiske sanksjoner. I det handelsstrømmene mellom Vesten og Russland i stor grad har tørket inn, har Kina kommet til Russlands unnsetning, både på import- og eksportsiden. I 2023 sto den bilaterale handelen mellom de to landene på 240 milliarder dollar – en oppgang på 46,9 % fra 2020, og 64,2 % sammenlignet med 2021, før krigen i Ukraina. Halvparten av Russlands olje- og petroleumseksport i 2023 ble sendt til Kina, mens kinesiske forbruksvarer gikk den andre veien.
Kina har også hjulpet Russland med å omgå sanksjonene rettet mot Russlands militærindustrielle kompleks. Mange varer med dobbeltformål («dual-use»), som kan brukes både i sivile og militære sammenhenger, har funnet veien til Russland gjennom Kina. Dette har bidratt til at Russland kan fortsette sin blodige angrepskrig mot Ukraina
Russland gjemmer seg også i større og større grad bak Kinas tyngde i internasjonalt diplomati – ikke bare gjennom deres bilaterale forhold, men også gjennom multilaterale internasjonale fora som BRICS – for å øke sin globale anseelse og innflytelse.
Men alt er ikke rosenrødt mellom Asias to største land. Som tidligere rapportert i denne artikkelserien, reiser Kinas voldsomme inntog inn i Sentral-Asia – historisk sett en russisk interessesfære – varsellamper i Moskva, uten at sistnevnte kan gjøre noe særlig med det. Videre finnes det svært ufordelaktige demografiske trender og en skjev økonomisk utvikling mellom Kina og Russland langs deres grense i Øst-Sibir, som har resultert i en enorm maktasymmetri mellom Moskva og Beijing i regionen.
I denne sammenheng utstedte Kinas Naturressursdepartement nylig nye forskrifter om kartinnhold, som krever tilføyelse av gamle kinesiske navn fra Qing-dynastiets tid til de nåværende russiske geografiske navnene på åtte steder langs den russisk-kinesiske grensen i Øst-Sibir. I tillegg blir Bolshoi Ussursky-øya i Russlands Amur-region vist som kinesisk territorium på et nytt kinesisk kart. Russland har også gitt Kina tilgang til havnen i Vladivostok i etterkant av krigen i Ukraina, en handling Moskva tilsynelatende har nektet å gjøre tidligere.
I denne sjette og siste delen av vår «geopolitiske statusrapport» i forbindelse med valget i Russland, undersøker vi forholdet mellom Zhongnanhai og Kreml, med spesielt fokus på den geopolitiske situasjonen i Øst-Sibir. NUPIs Jakub M. Godzimirski svarer på spørsmål.
Første del av artikkelserien – om krigen i Ukraina – kan leses her.Â
Andre del av artikkelserien – om tilstanden til Russlands sanksjonerte økonomi– kan leses her.
Tredje del av artikkelserien – våpen- og romindustriens utfordringer – kan leses her.
Fjerde del av artikkelserien – om den politiske tilstanden i Russlands i etniske republikker – kan leses her.
Femte del av artikkelserien – om maktskifte og identitetssøk i Sentral-Asia – kan leses her.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
