Sveitsiske politikere vurderer å lempe på de planlagte kapitalkravene til UBS. Samtidig avviser bankens toppsjef Sergio Ermotti at storbanken ønsker å flytte hovedkontoret ut av Sveits.
Sveitsiske parlamentarikere vurderer å svekke de planlagte kapitalkravene til UBS, skriver Finanz und Wirtschaft, med henvisning til Reuters.
Bakgrunnen er den politiske striden om hvordan Sveits skal regulere landets eneste gjenværende storbank etter Credit Suisses kollaps i 2023.
Ifølge Reuters diskuterer politikere et forslag der UBS bare må dekke 70 til 80 prosent av kapitalen i sine utenlandske datterselskaper med ren kjernekapital.
Det er lavere enn forslaget fra Forbundsrådet. I april foreslo regjeringen at UBS’ utenlandske datterselskaper skulle ha full dekning på 100 prosent.
Kan redusere kapitalkravet
Kravet er en del av Sveits’ strengere regler for banker som er så store at staten ikke kan la dem gå over ende uten store følger for økonomien.
Ifølge Reuters vil en dekning på 80 prosent redusere UBS’ ekstra kapitalkrav til rundt 15 milliarder dollar, tilsvarende rundt 142 milliarder kroner.
Forbundsrådet har tidligere anslått at dets eget forslag ville kreve rundt 20 milliarder dollar, tilsvarende rundt 189 milliarder kroner.
Reuters melder, ifølge Finanz und Wirtschaft, at et kompromiss kan ende et sted mellom 50 og 100 prosent dekning.
Den økonomiske komiteen i det sveitsiske Stenderrådet utsatte i begynnelsen av mai avgjørelsen om endringene i bankloven. Begrunnelsen var at den ville se nærmere på alternativer til regjeringens forslag. Arbeidet tas opp igjen i august.
Ermotti vil bli i Sveits
Striden om kapitalkravene har flere ganger skapt rykter om at UBS kan flytte hovedkontoret ut av Sveits.
UBS-sjef Sergio Ermotti avviste dette torsdag under Swiss Economic Forum i Interlaken.
Les også: Circle lanserer ny stablecoin med skjult transaksjonshistorikk for banker
– Vi ønsker absolutt å bli værende i Sveits og lykkes fra Sveits, sa han.
Ermotti sa at en sterk UBS styrker Sveits, og at et sterkt Sveits styrker UBS.
– Jeg kan ikke forestille meg at denne duoen ikke kan lykkes, sa han.
Samtidig gjorde han det klart at UBS vil delta i den politiske prosessen. Banken ønsker ifølge ham at avgjørelsen skal bygge på fakta og mindre på følelser og skremselsbilder.
Han sa også at UBS til slutt vil akseptere og respektere parlamentets beslutning.
Politisk press rundt banken
Forholdet mellom UBS og myndighetene i Bern er blitt mer anspent etter diskusjonen om de nye reglene.
Ermotti beskrev likevel forholdet som profesjonelt, og sa at det bør være konstruktivt.
Han understreket også at UBS er en viktig del av sveitsisk økonomi, og at dette bør beskyttes.
På spørsmål om han fortsatt vil være konsernsjef under neste fotball-VM om fire år, svarte Ermotti kort:
– Jeg håper ikke det.
Da han vendte tilbake til UBS i 2023, sa han at han ville bli sittende minst til integreringen av Credit Suisse var fullført. Den ventes i hovedsak å være ferdig mot slutten av året.
Den siste tiden har det likevel vært spekulasjoner om at Ermotti kan bli sittende lenger på grunn av den politiske striden om kapitalkravene.
De forente provinser på 1500- og 1600-tallet: velstand som strategi 🔒
