Kontoret for USAs nasjonale etterretningsdirektør har publisert den årlige trusselvurderingen for 2025.
Den årlige trusselvurderingen (Annual Threat Assessment – ATA) er en rapport som peker ut hvilke risikoer, områder og aktører det nasjonale etterretningsdirektørens kontor (Office of the Director of National Intelligence – DNI) anser som kritiske for USAs nasjonale sikkerhet det kommende året.
Denne årlige rapporten om globale trusler mot USAs nasjonale sikkerhet gjenspeiler de samlede analysene fra Etterretningsfellesskapet (Intelligence Community – IC), som er forpliktet til å levere grundig, uavhengig og upartisk etterretning. Denne etterretningen trenger politikerne, militæret og de nasjonale rettshåndhevende myndighetene for å beskytte amerikanske liv og USAs interesser overalt i verden.
Disse vurderingene fokuserer på de mest umiddelbare og alvorlige truslene for USA, særlig i løpet av det neste året. Alle disse truslene krever et sterkt etterretningssvar, også de der kortsiktig oppmerksomhet kan bidra til å forhindre mer alvorlige trusler senere.
Høring med etterretningsdirektørene i Senatets etterretningskomité
Direktørene for USAs etterretningstjenester – Tulsi Gabbard (National Intelligence), John Ratcliffe (CIA), Kash Patel (FBI), general Timothy D. Haugh (NSA) og general Jeffrey A. Kruse (DIA) – deltok i en høring i Senatets etterretningskomité (U.S. Senate Select Committee on Intelligence). Der presenterte de hovedfunnene fra rapporten og svarte på spørsmål om hvordan USA møter truslene mot nasjonal sikkerhet.
Organisert kriminalitet, narkotika- og menneskehandel er den største trusselen mot nasjonal sikkerhet
Det som skiller denne ATA fra tidligere, er at transnasjonale kriminelle og ikke-statlige terrorister nå pekes ut som den viktigste trusselen mot USAs nasjonale sikkerhet. “Transnasjonale kriminelle, terrorister og andre ikke-statlige aktører truer og rammer livene til USAs borgere, landets sikkerhet og velstand, samt USAs styrke hjemme og ute i verden.”
Dette er den første trusselen som omtales i ATA 2025-rapporten, og den blir fremhevet som følger av DNI-direktør Gabbard:
Les også: Trump 2.0 – en ny æra for Europa 🔒
“Ikke-statlige kriminelle grupper er den mest umiddelbare og direkte trusselen for USA og for det amerikanske folkets velferd.” “Karteller, gjenger og andre transnasjonale kriminelle organisasjoner i vår del av verden driver med et bredt spekter av ulovlige aktiviteter, fra narkotikasmugling til hvitvasking av penger, smugling av ulovlige innvandrere og menneskehandel, som truer helse, velferd og sikkerhet for vanlige amerikanere.”
For å underbygge dette synspunktet forklarte FBI-direktør Patel at lederne av kartellene i de viktigste globale terrororganisasjonene utgjør en trussel FBI jobber for å bekjempe, blant annet ved å overvåke alle enkeltpersoner med enhver form for terrortilknytning, enten det gjelder IS eller andre utenlandske terrororganisasjoner – og her regnes også karteller i Sør- og andre land som terroristorganisasjoner.
På spørsmål under høringen om hvilken rolle Kina har i narkotikasmugling – siden Kina er hovedkilden til ulovlige kjemiske forløpere for fentanyl – svarte CIA-direktør Ratcliffe at Beijing ikke gjør nok for å stanse flyten av disse stoffene. “En av grunnene til at de ikke gjør det, er at det finnes mer enn 600 selskaper tilknyttet Folkerepublikken Kina som produserer disse kjemiske forløperne, i en bransje som omsetter for 1,5 billioner dollar.”
Det er verdt å merke seg at den fremste trusselen i ATA 2024, som merkelig nok ikke lenger er å finne på DNI-nettsiden, var Kina, etterfulgt av Russland, Iran og Nord-Korea. Non-State Actor Issues og Transnational Organized Crime ble nevnt i den siste delen av Biden-administrasjonens rapport.
ATA-dreiningen mot ulovlig narkotikasmugling og transnasjonal kriminalitet gjenspeiler den prioriteringen Trump-administrasjonen gir disse truslene i sin nasjonale sikkerhetspolitikk. At denne trusselen anses som den “mest umiddelbare og direkte for USA og for det amerikanske folkets velferd” forklarer en av de første presidentordreene fra president Trump, der han erklærte nasjonal krisetilstand for å stenge grensen i sør. Dette gjorde det mulig for ham å sette inn militæret og starte deportasjon av innvandrere som ulovlig hadde kommet inn i USA.
Kina er den fremste strategiske trusselen
Når det gjelder statlige aktører, tok høringen for seg de sammensatte truslene fra Kina, i tråd med ATA fra i fjor og den utbredte oppfatningen om at Beijing er den største langsiktige utfordringen for USAs nasjonale sikkerhet. Ifølge direktør Gabbard “representerer Kina vår [USAs] mest kapable strategiske konkurrent.” Mens landet ønsker å utvikle og opprettholde positive bånd til USA og Trump-administrasjonen for å fremme egne interesser og unngå konflikt, styrker Kina sin militære kapasitet i tilfelle militær konflikt med USA, noe som er sannsynlig hvis Taiwan blir utsatt for angrep.
Vitnemålet om Kina omfattet også den digitale trusselen, fra angrep på kritisk infrastruktur til cyberspionasje: “Beijing fortsetter å investere enorme ressurser i å styrke sine digitale kapasiteter for avanserte spionasjeoperasjoner, med sikte på å skaffe sensitiv informasjon fra USAs myndigheter og privat sektor, og for å legge til rette for flere asymmetriske angrepsmetoder i en konflikt. Et annet bekymringsfullt trekk ved den kinesiske trusselen er utviklingen av kjernefysiske våpen, både som avskrekking og for en mulig storkrig.”
Iran er svekket, men utgjør en alvorlig atomtrussel
Rapporten viser til den vedvarende utviklingen av Irans atomprogram: “I løpet av det siste året har vi sett at et tiårsgammelt tabu mot å diskutere atomvåpen offentlig i Iran er i ferd med å bryte sammen, noe som trolig har styrket dem som forsvarer atomvåpen i landets beslutningsorganer. Irans beholdning av anriket uran er nå på et historisk toppnivå og uten sidestykke for en stat uten atomvåpen.”
Selv om Teheran har blitt utsatt for harde mottiltak det siste året, gitt skadene som ble påført Hamas og Hizbollah i deres konflikter mot Israel, er Iran fremdeles en alvorlig trussel. Analytikere peker på at Iran fortsatt har betydelige militære kapasiteter – særlig missilprogrammet – og at landets regionale allierte, spesielt houthiene i Jemen, ikke bør undervurderes:
Les også: I hodet til Susie Wiles, Trumps hjerne 🔒
“Iran fortsetter å arbeide for å øke sin innflytelse i Midtøsten, til tross for at militser og forsvar har lidd under konflikten i Gaza.” “Iran vil sannsynligvis fortsette å utfordre Israel og jobbe for å få amerikanske styrker ut av regionen, ved å hjelpe, bevæpne og bidra til å gjenoppbygge terroristorganisasjoner og militante grupper som inngår i motstandsaksen.”
Fjorårets trusselvurdering pekte på økt terrorfare forbundet med den humanitære krisen i Gaza og Israels krig mot Hamas. Årets ATA nevnte kort at al-Qaida kan utnytte disse følelsene til å oppfordre til angrep på Israel og USA, men rapporten som helhet er mer opptatt av trusler som kommer direkte fra Iran.
Rapporten avviser ikke at Det hvite hus kan ha endret syn på Russland
Høringen med direktørene, som alle er utnevnt av president Trump og valgt med en profil tilpasset USAs helomvending overfor Russland, klarte ikke å skjule de tydelige motsetningene mellom rapporten og forretningsmagnatens strategi. I forsøket på å få slutt på krigen i Ukraina og utvikle et nytt handelsforhold til Moskva, har Trump-administrasjonen snudd Washingtons utenrikspolitiske doktrine på hodet.
Den har gitt Ukraina og Europa uholdbare innrømmelser og nektet å fordømme russisk aggresjon, mens enkelte tjenestemenn – særlig spesialutsending Steve Witkoff – roser Russlands president Vladimir Putin som en pålitelig leder. DNI-direktør Gabbard nevnte bare kort den russiske trusselen, og la vekt på Russlands kjernefysiske kapasitet (et ekko av Kremls psykologiske krigføring), og beskrev krigen mot Ukraina som en “katalysator” for et tettere samarbeid mellom Moskva og Kina, Iran og Nord-Korea.
Men siden det (ennå) ikke har vært mulig å avskjedige og erstatte alle analytikerne i Etterretningsfellesskapet, avviker beskrivelsen av Russland i ATA 2025 markant fra Det hvite hus’ framstilling.
Rapporten omtaler Russland som en “potensiell og vedvarende trussel mot USAs makt, tilstedeværelse og globale interesser” og slår fast at “President Vladimir Putin framstår som målbevisst og villig til å betale en svært høy pris for å vinne i det han anser som et avgjørende øyeblikk i Russlands strategiske konkurranse med USA”.
Rapporten legger til at “Russland vil fortsette å kunne benytte seg av antiamerikansk diplomati, tvangsmessige energitiltak, villedende informasjon, spionasje, påvirkningsoperasjoner, militær skremsel, dataangrep og metoder i gråsonen for å prøve å konkurrere under terskelen for væpnet konflikt og skape muligheter for å fremme russiske interesser.”
Under høringen leste senator John Cornyn (R-TX) opp noen av disse avsnittene for direktør Gabbard og spurte om hun var enig i denne analysen. Hun bekreftet at hun var enig. Samtidig fortsetter det russiske forhandlingsteamet å trenere samtalene og bombe Ukraina, mens det amerikanske teamet sender ut motstridende og uforståelige signaler om begeistring. I en kunngjøring om resultatene av samtalene i Riyadh fra 23. til 25. mars, uttalte Det hvite hus at:
• USA og Ukraina har blitt enige om å trygge sjøtransport, avstå fra maktbruk og hindre at handelsskip brukes til militære formål i Svartehavet;
• USA og Ukraina er enige om at USA fortsatt vil bidra til å bytte krigsfanger, frigjøre sivile fanger og sørge for retur av ukrainske barn som er tvangsflyttet;
• USA og Ukraina har blitt enige om å utarbeide tiltak for å iverksette avtalen mellom president Trump og president Zelenskyj om å forby angrep på russiske og ukrainske energianlegg;
• USA og Ukraina ønsker tredjeland velkommen til å bistå med å gjennomføre energi- og sjøfartsavtalene;
• USA og Ukraina vil fortsette å jobbe for å oppnå en varig og bærekraftig fred.
Likevel skiller Moskvas uttalelse seg nok en gang fra den Washington har gitt, noe som tyder på at president Donald Trump ikke har klart å oppnå det han hadde som mål – og nå må nøye seg med en ny «mini-våpenhvile».
Les også: Trumps Gaza-plan: Gavepakke til Beijing og Moskva, katastrofe for Europa 🔒
Før Russland i det hele tatt vil vurdere en våpenhvile eller full stans i kampene i 30 dager, krever de blant annet lettelse i de økonomiske sanksjonene (som gjør stor skade) og at landet gjenopptas i SWIFT-systemet. Dette kan ikke Det hvite hus formelt love, ettersom Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication (SWIFT) ikke styres av USA, men eies av de “europeiske parasittene” (jf. Signal-gate).
SWIFT er et samvirkeforetak etter belgisk lov, med hovedkontor i Brussel, opprettet i 1973 av to hovedaksjonærer: Clearstream og Euroclear. Det fungerer som en finansiell mellommann som gjennomfører pengeoverføringer og overføringer av andre verdier (eksempelvis verdipapirer, digitale) i det nettverket SWIFT administrerer, og som nesten alle verdens banker bruker. Det eies og kontrolleres av sine aksjonærer, og bare de kan avgjøre om Den russiske føderasjonen skal gjenopptas i det internasjonale finansielle systemet.
Mangelen på europeisk deltakelse i fredsforhandlingene er i ferd med å bli et stort problem.
Men i Annual Threat Assessment 2025 nevnes det ikke at den sittende Trump-administrasjonen samarbeider med – og deler mål og strategier med – nettopp den nasjonen som i rapporten omtales som en «potensiell og vedvarende trussel mot USAs makt, tilstedeværelse og globale interesser»: Russland. Det sies heller ikke at Det hvite hus’ strategiske linje sammenfaller med Putins verdenssyn, der EU ses som et hinder for å nå disse målene.
Kanskje kommer den fremste trusselen mot USAs nasjonale sikkerhet fra landets egne rekker, og ikke fra transnasjonale aktører?
Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
