Levningene av den bulgarske middelalderherskeren tsar Samuel skulle lørdag ankomme Sofia etter flere tiår med forhandlinger mellom Bulgaria og Hellas.
Kortversjonen
- Levningene av middelalderherskeren tsar Samuel returneres til Bulgaria etter langvarige forhandlinger med Hellas.
- Hjemkomsten markerer en stor nasjonal begivenhet i Sofia, men vekker også historisk tautrekking om identitet.
- Som motytelse mottar Hellas 48 historiske gjenstander som ble tatt av bulgarske styrker under første verdenskrig.
Samuel er et viktig symbol på bulgarsk nasjonal identitet, men blir også gjort krav på i Nord-Makedonia. Overleveringen aktualiserer dermed en langvarig strid om den historiske arven etter herskeren, skriver DW.
Samuel styrte Det første bulgarske riket fra 997 til 1014 og utvidet gradvis sitt herredømme over deler av Balkan, helt sørover til Ohridsjøen, som i dag ligger i Nord-Makedonia ved grensen til Albania. Styret hans var samtidig preget av krig med Det bysantinske riket.
Den bysantinske hæren beseiret Samuels styrker i slaget ved Kleidion i 1014. Ifølge tradisjonen døde han av sjokk etter at tusenvis av soldater kom hjem blindet på ordre fra den bysantinske keiseren Basil II. Fire år senere kom de bulgarske områdene under bysantinsk styre.
Levningene ble funnet i et gresk grenseområde for 60 år siden. De skulle flys til Sofia med militærfly og jagereskorte, før en salutt med 21 skudd og en prosesjon til St. Sofia-kirken. Der skal publikum kunne vise sin respekt. Bulgarske myndigheter har satt opp gratis togreiser til hovedstaden, mens rundt 750 politifolk skal være i tjeneste under seremonien.
Les også: Velkommen til Evros og Akritenes land: Innvandring, smugling og geopolitisk spenning 🔒
Bulgaria åpnet formelt forhandlinger om tilbakelevering i 2007. Under en seremoni ved Museet for bysantinsk kultur i Thessaloniki sa Bulgarias statsminister Rumen Radev at Samuel nå kan bidra til å knytte landene sammen.
– Hvis tsar Samuel tidligere har splittet oss, kan jeg si at han i dag forener oss, sa Radev. Han sa også at levningene er en del av begge folks felles minne og bånd, og at nålevende og kommende generasjoner bør kunne hedre sine forfedre.
Greske myndigheter skal til gjengjeld få 48 gjenstander som bulgarske soldater tok fra kirker og klostre i Nord-Hellas under første verdenskrig. Enkelte greske akademikere og religiøse ledere har kritisert byttet som utilstrekkelig fra bulgarsk side.
Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis sa at levningene har «uvurderlig kulturell, åndelig og følelsesmessig verdi» for Bulgaria. Han håpet samtidig at overleveringen vil styrke Hellas’ internasjonale kampanje for å få Parthenon-skulpturene tilbake fra British Museum.
Også Nord-Makedonia løfter fram Samuel, blant annet med en stor statue i hovedstaden Skopje. En bilateral kommisjon anbefalte i 2022 at han skulle presenteres som leder for en stat som «de fleste samtidige historikere» anser som Det bulgarske riket. Forskeren Dimitar Bechev i Carnegie Europe sier Samuel har en viktig plass i den historiske fortellingen både i Bulgaria og Nord-Makedonia.
