USA hevder at store mengder olje passerer Hormuzstredet, men kommersielle sporingstjenester kan ikke bekrefte de oppgitte volumene.
Kortversjonen
- Kommersielle sporingstjenester klarer ikke å bekrefte de høye oljeanslagene som amerikanske myndigheter oppgir for Hormuzstredet.
- USAs energiminister hevdet nylig at opptil 15 millioner fat ble sendt ut på én dag, med et snitt på over 8 millioner fat daglig.
- Flere tankskip slår av sine AIS-signaler om natten, noe som gjør det svært krevende for analytikere å telle trafikken i sanntid.
- Ulike sporingsselskaper opererer med vidt forskjellige tall, og importstatistikken fra mottakerlandene underbygger heller ikke de amerikanske volumene.
Avviket skaper usikkerhet om hvor mye råolje og oljeprodukter som faktisk kommer ut av Persiabukta, i en periode der markedet er særlig følsomt for forsyningssvikt, skriver Wall Street Journal.
USAs energiminister Chris Wright sa forrige uke at det amerikanske militæret hadde bidratt til å få sendt mer enn 15 millioner fat råolje og oljeprodukter ut gjennom stredet tirsdagen før. Han oppga samtidig at gjennomsnittlig oljeeksport gjennom Hormuz over sju dager var på mer enn 8 millioner fat daglig. Tidligere i måneden anslo han snittet til rundt 9 millioner fat.
Kommersielle aktører som sporer skip, kommer imidlertid til langt lavere tall. Anslagene varierer fra om lag 2 millioner til 6 millioner fat om dagen, og data om olje som lastes på skip i Persiabukta eller leveres til kjøpere, underbygger ikke fullt ut de amerikanske opplysningene.
Tankskip slår av sporingssignalene
En viktig forklaring på spriket er at mange tankskip krysser stredet om natten med AIS-senderne slått av. Systemet kringkaster normalt skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Analytikerne må derfor bruke satellittbilder og andre spor for å rekonstruere seilasene.
– Så mange skip passerer uten signaler at det er vanskelig å telle alle tankskipbevegelsene i sanntid, sa Bridget Diakun, direktør for maritim etterretning og analyse i Lloyd’s List Intelligence.
Satellittbilder kan bidra til å identifisere skip ved kaier i Persiabukta og senere utenfor stredet, men bildene viser bare øyeblikk og fanger dårlig opp trafikken i flaskehalsen om natten. Dessuten sier ikke et observert skip nødvendigvis noe om hvor mye olje det frakter. De største tankskipene kan romme rundt 2 millioner fat, men er ikke nødvendigvis fullastet.
Les også: Når geografi blir våpen: kampen om Hormuz 🔒
Arsenio Longo, grunnlegger av sporingstjenesten Huax, sier at han ikke kan komme fram til 10 millioner fat daglig ut fra tilgjengelige opplysninger om skip og last. Samtidig understreker han at det amerikanske militæret kan ha tilgang til radar, flyovervåking og andre kilder som kommersielle aktører mangler.
Ulike målinger gir ulike svar
Kpler anslår at eksporten av råolje og oljeprodukter gjennom Hormuz så langt i august har vært rundt 2,3 millioner fat daglig, ned fra 4,9 millioner i juli. Huax oppgir et intervall på 2 til 5 millioner fat om dagen. Commodity Context har registrert rundt 4 millioner fat daglig de siste sju dagene, men venter at tallet kan bli oppjustert når skip som har krysset uten signaler, igjen blir synlige.
Vortexa har på sin side målt et sju-dagers snitt som nylig nådde 9,2 millioner fat daglig. Selskapets 28-dagers glidende gjennomsnitt, som det selv mener gir et mer representativt bilde, ligger imidlertid rundt 6 millioner fat daglig.
UK Maritime Trade Operations, som er knyttet til Royal Navy, viste i helgen til amerikanske marinedata om at USA hadde lagt til rette for 74 passeringer gjennom Hormuz fra torsdag til lørdag. Tallene oppgir ikke hvor mange av skipene som var oljetankere eller hvor mye de fraktet. UKMTO skrev samtidig at den kommersielle trafikken gjennom stredet fortsatt var redusert.
LSEG anslår at lastingen av råolje og oljeprodukter i Persiabukta har vært 1,9 millioner fat daglig så langt i august. De amerikanske volumene har heller ikke fullt ut vist seg i importtallene hos mottakerlandene, ifølge Wall Street Journal.
Hormuzstredet og geoøkonomisk makt: strategiske flaskehalser som geopolitisk pressmiddel 🔒
