Den katolske kirkens biskop for Oslo har innledet helligkåringssak for Sigrid Undset. Hun sto fast i den katolske tro, utfordret nazismen og kjempet for Norges frihet, uttaler han.
Biskop Fredrik Hansen kunngjorde onsdag sist uke at han tar de første skritt for å åpne en helligkåringssak for forfatteren Sigrid Undset, skriver The Pillar.
Hansen, som er biskop av Oslo, kom med kunngjøringen 8. juli under en messe i forbindelse med den årlige pilegrimsferden til øya Selja. Pilegrimsferden arrangeres til minne om den hellige Sunniva, martyren fra 900-tallet som regnes som Norges første helgen.
I prekenen under messen, som falt sammen med hundreårsjubileet for Undsets besøk på Selja – stedet som gjerne omtales som den norske kristendommens vugge – sa Hansen:
– I kraft av den myndighet som er betrodd meg, har jeg derfor igangsatt arbeidet med sikte på at saligkåringssaken formelt kan åpnes en gang i løpet av høsten.
Les også: Slaget ved Stamford Bridge – vikingtidens endelikt
Norges andre kvinnelige helgen etter St. Sunniva
Dersom prosessen fører frem, vil Undset bli Norges andre kvinnelige helgen etter Sunniva. Hun vil også bli den andre nobelprisvinneren som blir helligkåret, etter Mor Teresa av Calcutta, som mottok Nobels fredspris i 1979. Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928.
Før biskop Hansen besluttet å gå videre med saken, har han undersøkt Undsets liv og konkludert med at det er tydelige tegn på at hun hadde et ry for hellighet og fromhet.
Muligheten for å åpne en helligkåringssak ble deretter lagt frem på Den nordiske bispekonferansen og for eksperter på Undsets liv og virke.
I en e-post til The Pillar 8. juni skriver biskop Hansen:
– Sigrid Undset levde et trofast kristent liv i en urolig verden. Hun sto fast i den katolske tro. Hun utfordret nazismen og kjempet for Norges frihet.
– Hun var de fattiges venn og en forsvarer av livet. Og så har vi selvfølgelig hennes dypt katolske forfatterskap, som har styrket mange i troen – i hele Kirken.
– Hun har svært mye å gi, og hun har vært et så heroisk eksempel på hva det innebærer å være en Kristi disippel.
Sigrid Undset ble født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark. Hun vokste opp i Kristiania, byen som siden 1925 heter Oslo.
Hun ble kjent gjennom sitt litterære arbeid og fikk sitt avgjørende internasjonale gjennombrudd med trilogien Kristin Lavransdatter, som ble utgitt mellom 1920 og 1922.
Etter en inngående utforskning av den katolske tro og middelalderens kristendom ble hun tatt opp i Den katolske kirke i St. Torfinns kapell på Hamar 1. november 1924. I 1928 ble hun legdominikaner.
Etter nazistenes invasjon av Norge i 1940 dro hun i eksil til USA, der hun engasjerte seg sterkt for et fritt og demokratisk Norge. Hun døde 10. juni 1949 på Lillehammer, 67 år gammel.
Ønsket av biskop Varden i Trondhjem
Biskop Erik Varden, som er trappistmunk og forfatter og leder de territoriale prelaturene Trondheim og Tromsø, ønsket kunngjøringen om de første skrittene for å åpne saken velkommen.
– Man kan forestille seg hvordan Sigrid Undset ville ha reagert dersom noen hadde fortalt henne at Kirken en dag ville vurdere å innlede en saligkåringssak for henne. Hun ville ha ledd godt. Kanskje hun til og med ville ha tillatt seg et velvalgt kraftuttrykk, skrev han i en e-post til The Pillar 8. juni.
– Hun er definitivt ingen A4-helgen. Hennes kristne livsvei var preget av kamp. Hun kjente livets og kjærlighetens kompleksitet. Det er derfor hun taler til oss slik hun gjør. Når vi betrakter livet hennes på avstand – hun døde i 1949 – ser vi at hun faktisk legemliggjorde heroiske dyder.
– Hun var en av 1900-tallets fremste katolske intellektuelle og brukte sine skapende evner til å forkynne Kristi nådefulle sannhet. Hun var en fryktløs forkjemper for rettferdighet. Det viste hun til fulle under andre verdenskrig, da hun ble drevet i eksil og tordnet mot nazismen.
Varden utdyper:
– Hun var en eksemplarisk mor, ikke minst gjennom omsorgen hun viste for datteren som hele livet var funksjonshemmet. Og hun var en bønnens kvinne. I flere år har jeg merket meg tegn som har dukket opp her og der, over hele verden, på en spontan hengivenhet til Sigrid Undset. Det er en hengivenhet som ikke bare springer ut av kjærlighet til hennes litterære verk, men også av en følelse av at hun virkelig var – og fortsatt er – en Guds venn. Jeg vil si si at hennes vitnesbyrd om en usentimental hengivenhet og en intelligent integritet er nettopp det, her og nå.
Helligkåringssaker åpnes vanligvis i det bispedømmet der kandidaten døde. Lillehammer, hvor Undset døde, ligger innenfor Oslo katolske bispedømmes jurisdiksjon.
Når en stiftsbiskop formelt åpner en undersøkelse av om en kandidat oppfyller kriteriene for helligkåring, får kandidaten betegnelsen «Guds tjener».
Den kirkelige undersøkelsen på bispedømmenivå gransker personens liv, skrifter og omdømme inngående. Resultatene sendes deretter til Vatikanets dikasterium for helligkåringssaker. Materialet blir videre vurdert av historikere, teologer og andre eksperter.
Dersom paven anerkjenner at kandidaten har utvist heroiske dyder, går saken videre, og kandidaten erklæres «verdig».
For at kandidaten skal kunne erklæres «salig», kreves det som hovedregel et mirakel som tilskrives kandidatens forbønn. Vanligvis må det ytterligere et dokumentert mirakel til for at vedkommende skal kunne helligkåres.
