Naturressursene og landets enorme størrelse har gjort Kasakhstan til Sentral-Asias største økonomi. Men for å konkurrere globalt må landet utvikle en smartere og mer bærekraftig økonomi.
Kasakhstan er verdens største land uten kystlinje og har lenge vært avhengig av sine rike naturressurser, særlig olje og gass.
I løpet av det siste tiåret har Kasakhstan likevel gjennomgått en økonomisk omstilling ved å starte en bred diversifiseringsstrategi. Sektorer som informasjonsteknologi, logistikk og grønn energi er identifisert som mer bærekraftige vekstmotorer.
Denne veksten har så langt vært jevn, men langt fra spektakulær. Kasakhstans økonomi vokste i gjennomsnitt med rundt fire prosent årlig fra 2013 til 2023 – beskjedent sammenlignet med den raske veksten i østasiatiske økonomier, men stabilt og imponerende med tanke på de utfordringene Kasakhstan møter som et land uten kystlinje.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslo landets BNP til 226 milliarder amerikanske dollar i 2023, en betydelig økning fra rundt 170 milliarder dollar et tiår tidligere.
Energi
Selv om diversifiseringen sakte men sikkert har begynt å virke, er energisektoren—særlig olje, naturgass og uran—fortsatt den viktigste drivkraften bak Kasakhstans økonomiske vekst.
Landet har verdens 12. største påviste oljereserver, og oljefeltene i Kaspihavet har vært avgjørende for å opprettholde den eksportdrevne vekstmodellen. I 2022 sto hydrokarboner for omtrent 60 prosent av Kasakhstans totale eksport, og olje bidro med nesten 40 prosent av statens inntekter.
Oljefeltene Tengiz, Kashagan og Karachaganak er fortsatt ryggraden i Kasakhstans energiproduksjon. Investeringene i disse sektorene har vært betydelige, særlig fra utenlandske selskaper som Chevron og ExxonMobil, som begge har vært til stede i landet i over 25 år.
Imidlertid har svingningene i de globale oljeprisene gjort Kasakhstan økonomisk sårbart. Fallet i oljeprisene i 2014–15, som alvorlig påvirket landets vekst, fikk beslutningstakere til å ta diversifisering mer alvorlig.
Fremveksten av nye sektorer
Siden midten av 2010-tallet har regjeringen i Kasakhstan ført en politikk for å redusere økonomiens avhengighet av energieksport, særlig etter at Kassym-Jomart Tokajev overtok som president etter Nursultan Nazarbajev i 2019.
Allerede før dette hadde Kasakhstan arbeidet med å modernisere økonomien gjennom en rekke reformer og initiativer.
Den økonomiske planen Nurly Zhol, lansert i 2014, fokuserte på utvikling av infrastruktur, inkludert veier, jernbane og energinett over hele landet. Kinas Belte-og-vei-initiativ (BRI) har også spilt en viktig rolle i å styrke Kasakhstans infrastruktur, og har forvandlet landet til et viktig transittknutepunkt mellom Kina og Europa.
Les også: Kasakhstan leder an i miljøinnsatsen for Aralsjøen: Nytt håp for Sentral-Asia
De siste årene har Kasakhstan forsøkt å fremme veksten i sektorer som jordbruk, finans, logistikk og industri. Jordbruket, som sysselsetter nesten 20 prosent av arbeidsstyrken, moderniseres med ny teknologi. Myndighetene har som mål å gjøre Kasakhstan til en stor eksportør av hvete, kjøtt og meieriprodukter.
Landets vidstrakte stepper blir også i økende grad sett på som en ressurs for produksjon av økologisk mat, som har økende etterspørsel i markeder som Kina og EU.
Det mest dynamiske vekstområdet er uten tvil Kasakhstans voksende IT-sektor. Opprettelsen av Astana International Financial Centre (AIFC) i 2018 signaliserte landets ambisjon om å bli et regionalt senter for fintech og digitale tjenester.
Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for IT-sektoren, og ønsker å øke dens bidrag til BNP til fem prosent innen 2025. Som en del av disse innsatsene har Astana Hub, en statlig støttet IT-park, tiltrukket mange teknologiske oppstartsbedrifter og internasjonale investorer.
Regjeringen fokuserer også på digitalisering på tvers av sektorer, fra netthandel til elektroniske offentlige tjenester.
Utenlandske investeringer
Kasakhstans strategiske beliggenhet og naturressurser har lenge gjort landet til en magnet for utenlandske investeringer fra energiselskaper. Ifølge Verdensbanken har utenlandske direkteinvesteringer (FDI) til Kasakhstan i løpet av det siste tiåret i gjennomsnitt vært rundt 20 milliarder amerikanske dollar årlig. Mye av denne investeringen har kommet fra vestlige land og Kina, med fokus på olje, gass og gruvedrift.
Investeringsmønstrene har endret seg merkbart de siste årene. Med utviklingen av BRI har kinesiske selskaper betydelig økt sin tilstedeværelse i Kasakhstan, særlig i sektorer som logistikk, gruvedrift og telekommunikasjon.
Selv om Kinas økende innflytelse ses på som en økonomisk fordel, skaper det også bekymring for avhengighet av ett land, både økonomisk og geopolitisk.
Likevel har europeiske selskaper også vist økende interesse for Kasakhstan, spesielt i grønne energiprosjekter.
I 2021 lanserte Kasakhstan sin «Grønne økonomi-plan» med mål om å produsere 50 prosent av energien fra fornybare kilder innen 2050. Landets store, vindfulle stepper gir ideelle forhold for vindkraft, mens de solrike sørlige områdene har stort potensial for solenergi. Europeiske selskaper er ivrige etter å investere i disse sektorene, ettersom Kasakhstan søker å tilpasse seg globale trender mot lavere karbonutslipp.
Så er det kjernekraft. Tidligere denne måneden stemte kasakhstanerne overveldende for å bygge landets første atomkraftverk som selvstendig nasjon. Det forrige, fra sovjettiden, ble stengt i 1999.
Fire selskaper vurderes angivelig for å bygge anlegget: Russlands Rosatom, Frankrikes Électricité de France (EDF), China National Nuclear Corporation og Sør-Koreas Korea Hydro & Nuclear Power (KHNP). Moskva ser ut til å være favoritten.
Utenom energisektoren møter Kasakhstan fortsatt hindringer for å tiltrekke seg mer varierte utenlandske investeringer. Oppfattet korrupsjon (landet er rangert som nummer 93 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks), byråkrati og et uforutsigbart rettssystem fortsetter å avskrekke noen investorer, særlig fra mindre, ikke-energisektorer.
Geopolitikk
Politisk har Kasakhstan lenge blitt sett på som et av de mer stabile landene i Sentral-Asia, men det er ikke uten utfordringer.
Overgangen fra Nazarbajev, som styrte landet i nesten 30 år, til hans håndplukkede etterfølger Tokajev har tilsynelatende vært jevn. Likevel har økende sosial uro, spesielt under protestene i januar 2022 over stigende drivstoffpriser, avdekket underliggende spenninger i landet.
Disse innenlandske utfordringene forsterkes av Kasakhstans komplekse geopolitiske situasjon. Som naboland til to stormakter, Russland og Kina, har Kasakhstan måttet balansere sin utenrikspolitikk nøye.
Les også: Kasakhstans skjøre geopolitiske posisjon: Mellom stormaktpress og egne ambisjoner
Russland forblir en nøkkelalliert og handelspartner, med de to landene som deler en lang historie og omfattende økonomiske bånd.
Krigen i Ukraina har imidlertid skapt en delikat situasjon for Kasakhstan. Landet har unngått å direkte støtte Russlands invasjon, og Tokajev har gjentatte ganger understreket Kasakhstans territorielle integritet og suverenitet, noe som signaliserer en forsiktig, men betydelig distanse fra Moskva.
Samtidig fortsetter Kinas økonomiske innflytelse i Kasakhstan å vokse, spesielt gjennom BRI. Kasakhstan har forsøkt å posisjonere seg som en viktig transittkorridor for kinesiske varer til europeiske markeder, men noen innbyggere ser med skepsis på Kinas økende tilstedeværelse, i frykt for økonomisk og politisk dominans.
Til tross for fremskrittene i å diversifisere økonomien, står Kasakhstan overfor betydelige utfordringer. Den globale overgangen bort fra fossile brensler utgjør en direkte trussel mot landets oljeavhengige økonomi.
Regjeringens satsing på fornybar energi er et skritt i riktig retning, men Kasakhstan må øke innsatsen for å dempe effekten av fallende etterspørsel etter fossile brensler.
I tillegg, selv om IT-sektoren viser stort potensial, er den fortsatt i en tidlig fase. Kasakhstan må bygge en robust digital infrastruktur og tiltrekke seg mer utenlandsk talent og ekspertise for å realisere sitt fulle potensial.
Kasakhstan må også forbedre sitt forretningsmiljø. Korrupsjon er fortsatt et vedvarende problem, og myndighetene må gjennomføre betydelige reformer for å øke åpenhet og rettssikkerhet hvis de håper å tiltrekke seg investeringer utenfor energisektoren.
