Nye arkivfunn styrker mistanken om at Raoul Minot, som i hemmelighet fotograferte det tysk-okkuperte Paris, ble angitt av to naboer. Men hvem som skrev det anonyme brevet som satte politiet på sporet av ham, er fortsatt ikke endelig avklart.
Minot arbeidet som lagerleder i varemagasinet Printemps og tok mellom 1940 og 1942 hundrevis av bilder i Paris og forstedene. Utendørs fotografering var forbudt under okkupasjonen, med unntak for propagandaformål, og Minot risikerte livet hver gang han brukte kameraet, skriver Le Monde.
Bildene viser blant annet tyske soldater og offiserer, propaganda og ødeleggelser etter britiske bombeangrep. Minot noterte dato, klokkeslett og sted på baksiden av mange av fotografiene, ofte med ironiske kommentarer om tyskerne.
I desember 1942 mottok politiledelsen i Paris et anonymt brev med opplysninger om Minot og hans kone Marthe, som også arbeidet på Printemps. Avsenderen stilte spørsmål ved hvorfor Minot fotograferte propagandaplakater og bombeskader, og opplyste at «framkallingsarbeidet vil finne sted til våren».
Brevet nevnte ikke Minots mer belastende bilder av tyske styrker i Paris. Det kan tyde på at avsenderen bare kjente deler av hans virksomhet, skriver Le Monde.
Etter flere ukers etterforskning ransaket fransk politi familiens bolig i Courbevoie i februar 1943. Politiet beslagla 1000 filmopptak og Minots Brownie Kodak-kamera. Minot ble deretter arrestert på Printemps, overlevert til Gestapo og deportert, først til Mauthausen og siden til Buchenwald. Han døde i april 1945, kort tid etter evakueringen av Buchenwald.
Le Monde fant tidligere det anonyme brevet i arkivene til politiprefekturet i Paris. Konvolutten var poststemplet ved Gare Saint-Lazare, nær Printemps. Det gjorde det nærliggende å mistenke en ansatt ved varemagasinet, siden avsenderen kjente ekteparets stillinger og visste at det fantes et fotostudio der.
Les også: Pan-europeisk atomavskrekking: hvor står Frankrike? 🔒
Et nytt funn i arkivene etter frigjøringen av Frankrike har imidlertid rettet oppmerksomheten mot Minots naboer, Marie Breux og Georges Robinson. I en rapport fra en lokal oppgjørskommisjon sommeren 1944 ble paret omtalt som mulige angivere eller personer som i det minste hadde belastet Minot.
Rapporten anklaget også Breux og Robinson for å ha bidratt til arrestasjonen av en kvinnelig motstandskvinne i gaten deres. Ifølge dokumentet hadde de skrytt av å ha fått 18 personer arrestert. Paret avviste anklagene og viste til medlemskort i motstandsbevegelsen, men ble arrestert i august 1944.
Det finnes ingen opplysninger om at noen av dem senere ble dømt. Breux og Robinson ble holdt i interneringsleiren Drancy i flere måneder, men ser ifølge Le Monde ut til å ha unngått streng straff i etterkrigstidens kaos.
En håndskriftsekspert har sammenlignet det anonyme brevet med tekster Robinson skrev etter frigjøringen. Eksperten konkluderte med at Robinson ikke kan ha skrevet brevet. For Breux var vurderingen mindre sikker: Det kan ikke utelukkes at hun skrev det, men sammenligningsgrunnlaget er for svakt til å fastslå dette.
Et ytterligere arkivfunn gjør teorien om parets involvering mer plausibel, uten å bevise den: Robinson arbeidet én måned som lærling i parfymeavdelingen på Printemps i 1930. Det kan ha gitt ham kjennskap til varemagasinets interne organisering og et grunnlag for samtaler med Minot, som senere ble naboen hans.
Le Monde understreker at saken fortsatt rommer flere ubesvarte spørsmål. Funnene peker mot at Breux og Robinson kan ha varslet fransk politi og tyske myndigheter, men det er fortsatt ikke dokumentert hvem som faktisk skrev angiverbrevet.
De kinesiske triadene: Kriminelle aktører i sentrum av den geopolitiske striden mellom Kina og USA 🔒
