Peoples Democratic Party styrte Nigeria i 16 år, men er nå uten guvernører og splittet i en bitter lederstrid. Spørsmålet før januars valg er om partiet kan overleve.
Kortversjonen
- Nigerias tidligere maktparti PDP opplever dyp indre splittelse og lederstrid foran det kommende generalvalget i januar.
- Partiet har mistet kontrollen over alle sine delstatsguvernører til regjeringspartiet APC gjennom omfattende avhopp i løpet av året.
- Juridiske tvister om hvem som har kontrollen, betyr at rivaliserende fraksjoner kontrollerer partiets offisielle kandidatlister.
Valgkampen foran Nigerias generalvalg i januar startet offisielt denne uken. For Peoples Democratic Party (PDP), som lenge var landets dominerende politiske kraft, overskygges den av en konflikt om hvem som egentlig leder partiet – og hvem som kan stille som kandidater, skriver BBC.
PDP ble grunnlagt i 1998, året før militærstyret tok slutt. Partiet beholdt presidentmakten i 16 år, først med Olusegun Obasanjo, deretter Umaru Musa Yar’Adua og til slutt Goodluck Jonathan. I 2008 skrøt partilederen av at PDP kunne styre landet i seks tiår.
Nederlaget ved presidentvalget i 2015 ble et dramatisk vendepunkt. Muhammadu Buhari og den nyopprettede All Progressives Congress (APC), en koalisjon av opposisjonspartier og misfornøyde tidligere PDP-medlemmer, vant valget.
– De var så vant til makten at det å være i opposisjon var en ny utfordring de slet med fra starten, sier den politiske analytikeren Ishaq Buhari til BBC. Han mener nederlaget markerte begynnelsen på slutten for PDP.
Guvernører forlot partiet
Partiets problemer ble ytterligere forsterket i 2025, med avhopp og interne konflikter. Ved starten av året hadde PDP guvernørene i åtte av Nigerias 36 delstater. Innen desember hadde fem av dem – i Delta, Akwa Ibom, Enugu, Bayelsa og Rivers – gått over til regjeringspartiet APC.
Les også: Et geopolitisk tektonisk skifte i Persiabukta
Guvernørene viste blant annet til PDPs svekkede levedyktighet og et ønske om bedre samarbeid med føderale myndigheter. Tidlig i år satt partiet igjen med tre delstater, men har nå ingen, etter at guvernørposten i Oyo gikk tapt forrige måned.
Også tidligere visepresident Atiku Abubakar forlot partiet i fjor. Samtidig har maktkamp, fraksjonsstrid, uenighet om regional maktfordeling og disiplinærtiltak bidratt til økende misnøye.
Strid om kandidatlistene
I november 2025 holdt en fraksjon, som observatører mener representerte et flertall av medlemmene, et omstridt landsmøte i Ibadan i Oyo-delstaten. Møtet ble avholdt til tross for rettsavgjørelser som forsøkte å stanse det, og fraksjonen ekskluderte Nyesom Wike fra partiet.
Wike, som var med på å grunnlegge PDP og nå sitter i president Bola Tinubus APC-ledede regjering, leder en rivaliserende fraksjon. Han ble anklaget for å ha sviktet PDP etter å ha bidratt til APCs seier i Rivers ved forrige presidentvalg.
Den Wike-ledede fraksjonen regnes imidlertid juridisk som det legitime PDP. Den har derfor kunnet levere kandidatlistene for president- og parlamentsvalget til valgkommisjonen, mens rivalene står uten kandidater på stemmeseddelen.
Den lojale PDP-politikeren Aminu Adamu mener likevel at partiet kan komme tilbake dersom det rydder opp internt. – Hvis vi gjør alle nødvendige korrigeringer, tror jeg virkelig at PDP kan bli en stor kraft igjen innen 2032, sier han.
Analytikeren Deji Olarenwaju mener på sin side at partiet bare kan reddes gjennom en allianse med African Democratic Congress eller Peter Obis Nigeria Democratic Congress. – På egen hånd kommer de ingen vei, sier han.
