Den politiske finansieringen i India har endret seg dramatisk fra lokale grasrotbevegelser til store, bedriftsaktige partier. Dette har skapt utfordringer for demokratiet og økonomisk fordeling.
Store pengesummer finansierer den politiske virksomheten i India, og har innflytelse på landets politikk og økonomi. Men hvordan den økonomiske eliten, bestående av store bedrifter og individer, finansierer politiske partier og valgkamper i bytte mot økonomiske fordeler eller gunstige politikk som støtter dem, skriver Swagato Sarkar i The Diplomat.
Historien går tilbake til tiden da politiske partier var mer som grasrotbevegelser, med eksempelet fra Vest-Bengal der unge arbeidet for det kommunistiske partiet i bytte mot mindre kontrakter som veireparasjoner. I dag har scenariet endret seg drastisk; politiske partier fungerer som bedriftsaktige enheter med velbetalte funksjonærer og luksuriøse partikontorer.
Les også: Velg Albania: Demonstranter satte fyr på kommunehus i kamp mot korrupsjon
Avsløringer rundt valgfinansiering i India har pekt på et nytt forhold mellom det regjerende partiet og næringslivet, hvor store sektorer som gruvedrift og kraftproduksjon, infrastruktur og fast eiendom for å kjøpe fordelaktige reguleringer i stor skala, som igjen gir dem lukrative fordeler. Dette har skapt et ujevnt spillefelt i indisk politikk, særlig tydelig i den generelle økningen av finansieringen av Bharatiya Janata-partiet (BJP) som leder an i 2024-valget.
Det er også avslørt at selskaper har donert penger til politiske partier verdt mer enn deres samlede profitt i perioden de kjøpte fordelaktige reguleringer, noe som antyder at de muligens frontet for skjulte enheter. Indias Høyesterett har siden erklært praksisen for ulovlig og grunnlovsstridig, men tillatt at partiene beholder og bruker donasjonene.
Artikkelen reflekterer over hvordan den liberale økonomiske politikken fra 1980- og 1990-tallet, sammen med hendelser som terrorangrepene 11. september og veksten av sosiale medier, har formet forbindelsene mellom politikk og næringsliv i India. Disse forbindelsene har hjulpet til med å skape monopol- og oligopolforhold som styrker det politiske landskapet og undertrykker konkurransen.
Avslutningsvis peker Sarkar på behovet for å revurdere reguleringen av politisk finansiering i India for å skape et mer balansert spillefelt, med forslag om offentlig finansiering av valg og strengere kontroller av politiske donasjoner.’
