Argentinas president omgår Senatet for å fylle Høyesterett – anklages for maktmisbruk.
Argentinas president Javier Milei har utnevnt to nye dommere til landets høyesterett gjennom et presidentdekret, uten Senatets godkjenning. Beslutningen, som ble kunngjort tirsdag, har ført til sterke reaksjoner, melder blant annet Euro News som siterer AP.
Mileis regjering forsvarer avgjørelsen med at retten ikke kan fungere effektivt med kun tre av fem dommere på plass.
– Høyesterett kan ikke utføre sin normale rolle med bare tre dommere, uttalte regjeringen i en pressemelding.
Presidenten hadde opprinnelig nominert dommer Ariel Lijo og advokat Manuel García-Mansilla i fjor, men støtte på motstand i Senatet. Hans libertarianske koalisjon har kun syv av 72 seter i kammeret, og nominasjonene ble aldri formelt avvist.
– Senatet valgte å forholde seg stille, selv om kandidatenes egnethet for stillingen var bevist, hevdet presidentens kontor i en erklæring tirsdag.
Kontrovers rundt Lijo
Spesielt utnevnelsen av Ariel Lijo har vakt reaksjoner. Den føderale dommeren har tidligere blitt beskyldt for konspirasjon, hvitvasking av penger og uetisk opptreden.
Hans nominasjon har overrumplet mange av Mileis tilhengere, ettersom presidenten har fremstilt seg selv som en anti-etablissementskandidat med løfte om å rive ned Argentinas «politiske elite».
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) fordømte utnevnelsene og kalte dem «et av de alvorligste angrepene på Høyesteretts uavhengighet i Argentina siden demokratiets tilbakekomst.»
Les også: Milei sparker ambassadør til Organisasjonen av amerikanske stater etter farens valutakritikk
– President Milei kan ikke overse institusjonelle mekanismer bare fordi han ikke har oppnådd nok stemmer i Senatet for å få sine kandidater godkjent, sa Juanita Goebertus, HRWs direktør for Amerika.
Selv om utnevnelsene er midlertidige og gjelder frem til 30. november, når Senatet igjen må ta stilling til kandidatene, frykter kritikere at Mileis grep er et forsøk på å fylle domstolen med lojale personer. Juridiske eksperter advarer om at presidentens makt til å utnevne dommere under en parlamentarisk pause er begrenset.
Milei i hardt vær etter kryptopromotering
Samtidig møter Milei skarp kritikk, inkludert krav om riksrett, etter å ha promotert en ny kryptotoken (journ.anm.: en token på Solana og ikke en unik kryptovaluta) som raskt kollapset i verdi.
I et nå slettet innlegg på X den 14. februar delte Milei en lenke til en nettside hvor brukere kunne kjøpe memecoinen $LIBRA, tilknyttet prosjektet “Project Libertad,” som angivelig skulle støtte argentinske bedrifter.
Kort tid etter lanseringen steg dens verdi fra omtrent 0,22 dollar (2,30 NOK) til over 5 dollar (52 NOK), men falt så med 70 prosent innen en time.
Ifølge analyseselskapet LookOnChain tjente åtte digitale lommebøker knyttet til tidlige transaksjoner totalt 107 millioner dollar (1,1 milliarder NOK), mens data fra ICOBench viste at 60 tradere tapte mer enn 500 000 dollar (5,2 millioner NOK) hver, og 24 tradere tapte minst 1 million dollar (10,4 millioner NOK).
Flere på sosiale medier hevder at utviklerne eller personer med tidlig kjennskap til prosjektet har gjennomført en såkalt «rug pull»-svindel (der utviklere blåser opp prisen, selger unna sine beholdninger og forlater prosjektet, noe som fører til et verdifall og store tap for investorer). Dette er et utbredt og kjent problem blant token- og DeFi-prosjekter innen utvikling av kryptovaluta og digitale eiendeler.
I et innlegg på X benektet den amerikanske utvikleren Hayden Davis anklagene og beskyldte Milei for å ha trukket seg fra prosjektet.
