Mario Draghi presenterte i Brussel en ny rapport om EUs konkurranseevne, hvor han foreslo en reform av strømmarkedet. Dette forslaget ble Europakommisjonen tidligere avvist under energikrisen i 2022.
Strømselskaper har advart om at å koble fra prisen på rikelig og billig fornybar energi fra gasskraft kan avskrekke kraftselskapene fra å investere i rene teknologier som vind- og solkraft, og avviste anklager om rentesøking (red. anm. praksisen der enkeltpersoner eller grupper prøver å oppnå økonomisk gevinst gjennom politisk innflytelse, reguleringer eller monopoltilgang, uten å bidra til produksjon eller verdiskaping. Dette kan føre til ineffektiv ressursallokering og skape økonomiske skjevheter.)
Da han presenterte rapporten på mandag, uttalte Draghi at EUs energimarked var utformet da fossile brensler var den viktigste delen av energimiksen.
– Det er ikke slik lenger, sa den tidligere italienske statsministeren og sjefen for Den europeiske sentralbanken, og påpekte at gassprisen fortsatt bestemte strømprisen 60 % av tiden i 2022, selv om gass utgjorde bare 20 % av energimiksen:
– Det er et marked som virkelig domineres av etablerte interesser og økonomiske rentesøkng. Alt dette koker ned til at vi ikke klarer å overføre fordelene av rimeligere energi produsert av fornybare kilder til våre forbrukere, la Draghi til.
Bransjeorganisasjonen Eurelectric reagerte og uttrykte særlig bekymring for Draghi sitt forslag i rapporten om at strømleverandører bør pålegges å tilby en «forhåndsdefinert liten andel av sin offentlig subsidierte» produksjon til energikrevende industrier som er utsatt for utenlandsk konkurranse til «produksjonskostnad pluss merverdi» gjennom kraftkjøpsavtaler.
– Denne tilnærmingen representerer et betydelig markedsinngrep som risikerer å avskrekke investeringer i strømsektoren, uttalte Kristian Ruby, generalsekretær i gruppen og la til:
– Innføring av regulerte priser for deler av kraftproduksjonen vil være et betydelig markedsinngrep, noe som uten tvil vil påvirke hvordan investorer vurderer sektoren i forhold til andre potensielle investeringer.
Les også: EUs klimaselvmål
Som svar på Draghi sin antydning om rentetaking fra etablerte strømleverandører, understreket Ruby at det er «essensielt» å sikre at strømsektoren forblir attraktiv for investorer gitt dens sentrale rolle i overgangen bort fra fossile brensler.
– Draghi sitt forslag om gradvis å dekke alle fornybare kilder og kjernekraft med kraftkjøpsavtaler eller statlige kontrakter for differanse bør tilnærmes med stor forsiktighet. Et grovkornet grep om dette kan alvorlig ryste markedet og skremme investorer, sa han.
Under de nåværende markedsreglene settes spotprisen for grossiststrømmen av den dyreste kilden i miksen til enhver tid, som vanligvis er gasskraftverk, uansett hvor liten andel de bidrar med. Resultatet er at prisene kan, og ofte gjør det, skyte i været selv når vind- og solkraft tilfører mesteparten av strømmen til nettet.
Dette ble særlig akutt da Russlands invasjonskrig mot Ukraina førte til en kraftig økning i gassprisene når forsyningene fra øst ble presset. Dette førte til at regjeringer måtte tilføre enorme mengder offentlige midler for å beskytte husholdninger og økonomien mot høye strøm- og gassregninger – over en halv billion euro ifølge en analyse fra økonomisk tenketank Bruegel. Det tvang også EU-kommisjonen til å igangsette en gjennomgang av strømmarkedsreguleringene.
Selv om lovgiverne ble enige om en rekke reformer – som å spesifisere når regjeringene kan gripe inn under fremtidige, langvarige prisstigninger – forble den grunnleggende modellen for marginalprising i kraft, hvor grossistprisen settes av den dyreste ingrediensen i miksen.
En annen særegenhet ved grossistmarkedsystemet er at prisene kan, og ofte gjør det, falle under null – spesielt på solrike og vindfulle dager når produksjonen fra fornybare kilder øker kraftig. Dette betyr at produsentene faktisk kan betale industrielle kjøpere eller forsyningsselskaper for å øke deres forbruk, spesielt hvis det er billigere enn å stanse og starte opp et kraftverk på nytt.
– Fordelene med lavkostnadsfornybare kilder blir allerede overført til kundene,» sa Eurelectrics Ruby og avsluttet:
– Første halvdel av 2024 opplevde flere tilfeller av negative priser enn noensinne før.
Gasspriser sender EU-kvoter over 70 euro – mens britiske priser faller
