Geopolitikken bak russisk-kinesiske relasjoner 🔒

Etter å ha ignorert hverandre i mange århundrer, har Russland og Kina nærmet seg hverandre i det som kan kalles en «situasjonsbetinget forståelse».

Dette båndet, som har blitt styrket siden starten på krigen i Ukraina, reiser spørsmål om hvorvidt samarbeidet deres kan være varig. Siden Beijing ser ut til å ha fått overtaket, utgjør naturen i dette partnerskapet et av de viktigste geopolitiske spørsmålene i vår tid.

Pierre Andrieu er tidligere fransk diplomat i Øst-Europa, politisk og kulturell rådgiver ved Frankrikes ambassade i Moskva, sant medleder for Minsk-gruppen som forhandlet om konflikten i Nagorno-Karabakh.

I dag underviser han geopolitikk ved flere franske institusjoner, og har nylig utgitt boken Géopolitique des relations russo-chinoises (Geopolitikken til de russisk-kinesiske forholdene). Andrieu har satt seg ned med Alban de Soos fra Geopolitikas franske partnerpublikasjon, Revue Conflits, for et dybdeintervju om temaet.

– I boken din diskuterer du de «ulikestilte traktatene», som gjorde det mulig for Russland å utnytte Kinas svakhet til å tilegne seg store landområder – blant annet havnebyen Vladivostok. Du understreker også at spørsmålet om grenser og tapte territorier fortsatt er levende i kinesisk bevissthet. I februar 2023 utstedte Kinas departement for naturressurser et rundskriv som påla å gjeninnføre de gamle navnene på byer og regioner som en gang tilhørte Qing-dynastiet.

– I lys av dette – er det tenkelig at Kina en dag vil kreve disse områdene tilbake, dersom Russland svekkes ytterligere?

– Ja, som du påpeker, lever minnene om den russiske anneksjonen av kinesiske territorier videre i kinesernes kollektive hukommelse. Fra tid til annen minner de kinesiske myndighetene om denne historien. I den sammenhengen inngår beslutningen om å gjenopprette de gamle kinesiske stedsnavnene.

Les også: Kremls digitale akilleshæl 🔒

Russland vikles stadig lengre inn i Kinas avhengighetsnett