Dommernes enstemmige kjennelse fastslår at begrepet kjønn er binært, og at transkvinner ikke er kvinner i lovens forstand.
Lady Falkner pekte spesielt på likestillingsminister Bridget Phillipson og statsminister Sir Keir Starmer i sitt intervju med The Telegraph.
At det var nødvendig med en avgjørelse av Høyesterett for å definere og fastslå hva ordet «kvinne» betyr, sier noe om omfanget av forvirringen som oppstod etter innføringen av Equality Act 2010[1] og den samordnede innsatsen fra kjønnsaktivister. Dommernes enstemmige kjennelse fastslår at begrepet kjønn er binært, og at transkvinner ikke er kvinner i lovens forstand.
Les også: Storbritannia i sentrum for debatten om ytringsfrihet og innvandring
Sir Keir Starmer, som tidligere hadde gitt uttrykk for en oppfatning om at «transkvinner er kvinner … for det sier nemlig loven», endret oppfatning med en gang. Fordi en dommer hadde uttalt seg, og virkeligheten var blitt omskrevet, var det plutselig ikke lenger slik at bare «99,9 prosent» av kvinner «selvsagt … ikke har penis».
Foto: Roger Harris
Kilde: Wikiemedia Commons.
Statsministerens talsperson kunngjorde at Sir Keir mener at en kvinne er en biologisk kvinne.
Torsdag er det ett år siden denne dommen falt. Likevel, og selv om den politiske retorikken har endret seg, har regjeringen ikke gjort det. Retningslinjer utarbeidet av Equality and Human Rights Commission under baronesse Falkner – som forlot organisasjonen i fjor – er blitt holdt tilbake av Bridget Phillipson, likestillingsministeren, som hevder at det er behov for mer tid for å finjustere dokumentet.
På grunn av denne sendrektigheten fra regjeringens side, kan fortsatt menn som hevder de har en kvinnelig identitet, oppholde seg i kjønnsdelte rom, som toalett og garderober, på idrettsanlegg og i sykehus over hele landet.
I en uttalelse til The Telegraph har Lady Falkner – hun er nå tilknyttet tenketanken Policy Exchange – gått hardt ut mot regjeringens vakling, og anklager minister Phillipson for «å sette sin personlige ambisjon foran rollen som minister for kvinner og likestilling», samtidig som hun beskriver Sir Keir som «en jurist, som granngivelig er opptatt av rettsstatsprinsippet, (men) er ute av stand til å videreføre det i sin mest synlige form, nemlig som en lovfestet veiledning utarbeidet av et regulerende organ.
Det er vanskelig å være uenig i hennes vurdering, og hun er langt fra alene om å mene det. I februar kritiserte FNs spesialrapportør om vold mot kvinner og jenter Englands regjering for å forsinke iverksettelsen av Høyesteretts avgjørelse, og påpekte at en oppdatert og klar veiledning og effektiv håndheving fortsatt glimrer med sitt fravær, og derfor åpner for en omfattende manglende etterlevelse av Høyesteretts avgjørelse.
Sluttnoter
[1] Likestillingsloven av 2010 beskytter folk mot diskriminering på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig. Den erstatter tidligere lover med én enkelt lov, og har gjort loven lettere å forstå og styrket beskyttelsen i noen situasjoner. Den beskriver de ulike måtene det er ulovlig å oppføre seg overfor andre på.
