I 1397 på Kalmar slott i Småland i Sverige inngikk Norge, Sverige og Danmark en union som hadde geopolitiske ringvirkninger for hele Nord-Europa. Det var et giftemål, et dødsfall og en strategisk kvinne som sto bak unionen: Kong Bukseløs, eller dronning Margrete I.
Kortversjonen
- I 1397 inngikk Norge, Sverige og Danmark Kalmarunionen på Kalmar slott i Småland, med geopolitiske ringvirkninger for Nord-Europa.
- Unionen var et resultat av et giftemål, et dødsfall og den strategiske dronning Margrete I, kalt Kong Bukseløs.
- Kalmarunionen ga skandinaviske land felles monark og felles utenrikspolitikk.
Som følge av det som ble kjent som Kalmarunionen, fikk de skandinaviske landene en felles monark og en felles utenrikspolitikk. Men de tre landene i unionen hadde egen innenrikspolitikk med riksstyre som fulgte nasjonale lover og sedvaner. Unionen hadde også en praktisk geopolitisk betydning: Sammen sto de tre skandinaviske landene sterkere mot andre land og organisasjoner i Nord-Europa, slik som hanseatene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
