Observasjoner av kinesiske skip utenfor Alaskas kyst markerer en ny fase i Kinas maritime ambisjoner.
Tidligere denne måneden observerte den amerikanske kystvakten kinesiske krigsskip utenfor Alaskas kyst, noe som understreker økende militært samarbeid mellom Beijing og Moskva i Arktis og det nordlige Stillehavet. Analytikere mener dette er en måte å møte den strategiske agendaen ledet av Washington og NATO i regionen, skriver South China Morning Post.
Tre kinesiske skip ble sett omtrent 200 km nord for Amchitka Pass ved Aleutene, mens et fjerde skip ble observert rundt 135 km nord for Amukta Pass. Ifølge den amerikanske kystvakten seilte de i internasjonalt farvann, men innenfor USAs økonomiske sone (EEZ). Skipene ble overvåket til de seilte sørover mot Nord-Stillehavet for å sikre at de ikke forstyrret amerikanske interesser i området.
Dette er fjerde året på rad at kinesiske skip har blitt sett i området. I juli 2023 sendte Washington destroyere nær Alaska etter at kinesiske og russiske flåter gjennomførte felles patruljer nær Aleutene. Troy Bouffard, leder ved Centre for Arctic Security and Resilience ved University of Alaska Fairbanks, beskrev kinesernes tilstedeværelse som sjeldne på grunn av historiske maritime begrensninger.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Bouffard påpekte at Kinas marine nå raskt utvikler sine evner for operasjoner langt fra kysten, noe som viser en strategisk endring. Dette ble tydelig da de opererte innenfor en annen stats EEZ, noe som signaliserer Kinas voksende maritime doktrine.
Observasjonene, som skjedde 6. og 7. juli, kom en uke etter at kinesiske og russiske mariner startet en felles patrulje i Stillehavet. Kinas forsvarsdepartement uttalte at denne patruljen ikke var rettet mot noen tredjepart og ikke hadde noe med den nåværende internasjonale situasjonen å gjøre.
Hu Bo, direktør ved South China Sea Strategic Situation Probing Initiative, bemerket at kinesiske krigsskip oftere patruljerer nær Alaska, selv om dette ennå ikke er en standard praksis. Han understreket at den siste passasjen var adskilt fra den felles patruljen med Russland.
Arktis har fått økt strategisk betydning som et knutepunkt mellom Asia og Europa, spesielt ettersom klimaendringer smelter isen. Alaska og Beringhavet er nå viktige inngangsporter til Arktis. Marc Lanteigne ved Arctic University of Norway i Tromsø sa at Nord-Stillehavet har blitt en arena for økt kinesisk-russisk maritimt samarbeid, noe som tillater Kina å styrke sin militære tilstedeværelse.
Selv om Kina ikke sannsynligvis vil ha en ensidig militær tilstedeværelse i Arktis, er de interessert i å samarbeide med Russland for å møte det de ser som en vestlig strategi ledet av USA og NATO.
Etter observasjonene av kinesiske skip ved Alaska, deltok fire Asia-Stillehavsland – Sør-Korea, Japan, Australia og New Zealand – på NATO-toppmøtet i Washington. Erklæringen etter møtet pekte på Kinas «ambisjoner og tvangspolitikk» som en utfordring for Natos interesser og sikkerhet, og uttrykte bekymring for det dypere strategiske partnerskapet med Russland.
Liselotte Odgaard ved Hudson Institute påpekte at Kinas militære samarbeid med Russland også gjør det mulig for Moskva å fortsette å være en trussel mot NATO i Arktis. Hun understreket at økonomisk og teknologisk samarbeid mellom Kina og Russland kan forsterke militære evner i regionen.
Cameron Carlson ved University of Alaska Fairbanks bemerket at Kinas posisjonering som en «nær-arktisk stat» reflekterer deres ønske om å utnytte økonomiske muligheter, som olje, gass og kortere sjøveier mellom Asia og Europa. Han påpekte at USA ser på Kinas arktiske ambisjoner med mistanke, spesielt med tanke på mulig militær ekspansjon.
Ifølge Carlson vil USA sannsynligvis styrke sin arktiske strategi ved å øke sin militære tilstedeværelse og investere i infrastruktur, samtidig som de styrker alliansene med andre arktiske nasjoner for å motvirke Kinas innflytelse.
