Feng Yujun, ekspert på russiske forhold, mener at utfallet av krigen i Ukraina vil resultere i betydelige geopolitiske forskyvninger, som setter Russlands fremtidige innflytelse på prøve.
I en artikkel i The Economist, kommer det frem at den kinesiske eksperten på Russland og professor på Pekin University, Feng Yujun, mener at Russland vil tape krigen i Ukraina. Krigen har ikke bare vært en katastrofe for begge landene, men har også forverret forholdet mellom Kina og Russland.
Feng peker på fire hovedfaktorer som vil påvirke krigens utfall. For det første har Ukrainas nasjonale enhet og motstand vært eksepsjonell. Selv om internasjonal støtte til Ukraina nylig har vært noe lavere enn forventet, forblir den bred. For det andre har den moderne krigføringens natur, som avhenger av industriell makt og avanserte kommunikasjons- og etterretningssystemer, vist seg å være en utfordring for Russland, som fortsatt lider under de-industrialisering etter Sovjetunionens fall.
Den tredje faktoren er informasjon. Vladimir Putin er fanget i en «informasjonskokong», noe som begrenser hans evne til å motta nøyaktig etterretning, mens Ukraina viser større fleksibilitet og effektivitet i beslutningstakingen.
Den fjerde og siste hovedfaktoren er de interne politiske strømningene i Russland. Putin har måttet håndtere flere utfordringer, fra opprøret fra Wagner-gruppen og andre militære fraksjoner til etnisk spenning i flere russiske regioner og nylige terrorangrep i Moskva. Dette viser at den politiske risikoen i Russland er svært høy. Selv om Putin nylig ble gjenvalgt, står han overfor mange potensielle uforutsette hendelser (black swan events).
Feng argumenterer med at disse faktorene gjør Russlands nederlag uunngåelig, og at landet til slutt vil måtte trekke seg ut fra alle okkuperte ukrainske territorier, inkludert Krim. Han trekker paralleller til historiske tilfeller hvor selv kjernefysiske makter som USA har trukket seg fra konflikter som i Korea, Vietnam og Afghanistan.
Krigen har også økt de geopolitiske spenningene, med flere tidligere sovjetstater som distanserer seg fra Russland grunnet frykt for imperialistiske ambisjoner. Dette har dempet utsiktene for den eurasiske integrasjonen Russland har forsøkt å fremme.
I tillegg har konflikten vekket Europa og NATO fra en tilstand av selvtilfredshet, med økte militærutgifter og en styrket militær tilstedeværelse i Øst-Europa, inkludert Sveriges og Finlands nye medlemskap i NATO.
Videre kan krigen føre til reformer i FNs sikkerhetsråd, da den har avslørt rådets manglende evne til å opprettholde verdensfreden, noe som kan fremskynde en endring i maktstrukturen innenfor rådet.
Samtidig har Kinas forhold til Russland endret seg. Selv om Kina ikke har sluttet seg til vestlige sanksjoner mot Russland, har landet unngått å bryte dem systematisk. Kina har også forsøkt å megle i konflikten, selv om suksess har vært vanskelig å oppnå.
Fengs analyse tegner et bilde av et uunngåelig russisk nederlag og en potensiell omstrukturering av internasjonal politikk og regional sikkerhet, en situasjon som ikke bare vil påvirke de direkte involverte, men også ha dyptgående konsekvenser for det globale maktbalansen.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒
