28. mai, 2024

Kina omdirigerer økonomisk produksjon til forsvarsindustrien

Share

Kina omformer sin økonomiske strategi, med økte investeringer i vitenskap og forsvar som svar på en nedadgående eiendomsmarked.

I en nylig kronikk publisert i National Interest, fremhever Nathaniel Sher, en seniorforskningsanalytiker ved Carnegie China som forsker på Kinas utenrikspolitikk og forholdet mellom USA og Kina, hvordan Beijing omprioriterer sitt økonomiske fokus bort fra eiendomssektoren til fordel for vitenskap, teknologi og nasjonalforsvar. I 2023 opplevde Kinas økonomi sin tregeste vekst siden 1990, med unntak av to år under COVID-19-pandemien. Dette har vært sett på med velvilje av mange i USA, men under overflaten skjuler denne nedgangen en bekymringsfull trend.

Selv om eiendomssektoren i Kina er under press, fortsetter landets forsvarsindustrielle base å vokse. Beijing øker investeringene i høyteknologisk produksjon, og flytter ressurser fra den svekkede eiendomssektoren til dual-use sektorer. Dette markerer en strategisk omlegging som kan bidra til å tette gapet i kapabiliteter mellom Kina og USA.

Les også: Kampen mot overkapasitet: Yellen setter foten ned for Kinas eksportdominans

Sher peker på hvordan Pentagon i januar utgav USAs første nasjonale forsvarsindustrielle strategi, som noterte at Kinas produksjonskapasitet innen sektorer som skipsbygging, kritiske mineraler og mikroelektronikk «langt overstiger» ikke bare USA, men også den samlede produksjonen av deres viktigste europeiske og asiatiske allierte. Videre fremhever han en rapport fra Center for Strategic and International Studies som hevder at Folkets frigjøringshær (PLA) anskaffer seg avanserte våpensystemer og utstyr fem til seks ganger raskere enn USA. Dette representerer en strategisk fordel for Kina i tilfelle en langvarig konflikt.

Investeringene i avansert produksjon forsterker Kinas strategiske kapasitet ytterligere. I lys av internasjonal konkurranse kan overkapasitet sees på som en fordel, ettersom evnen til raskt å mobilisere kapabiliteter i krigstid vektlegges over evnen til å øke total faktorproduktivitet eller opprettholde økonomisk vekst.

Sher understreker også at mens Kinas forsvarsbase står overfor utfordringer, blant annet avhengighet av importerte komponenter, mangel på moderne krigstidserfaring, og en nedgang i privat investering, er effektiviteten av Kinas industrielle politikk mindre viktig enn landets evne til å hurtig utvikle og utplassere kapabiliteter. Selv om Kinas økonomi bremser opp, er regjeringens evne til å mobilisere ressurser for å oppnå nasjonale mål langt fra redusert, noe som ytterligere styrker landets forsvarsindustrielle base i en tid med global usikkerhet.

Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt