Kina forsvarer en økonomisk modell som prioriterer avansert industri framfor økt forbruk, før ventede handelssamtaler med USA og EU. Signalene tyder på at Beijing vil gå varsomt fram med endringer, mener analytikere.
President Xi Jinping og USAs president Donald Trump planlegger flere møter ansikt til ansikt i år. Samtidig har EU satt en frist i oktober for at Beijing skal løse handelstvister, mens bekymringen øker over Kinas handelsoverskudd på mer enn 1000 milliarder dollar, skriver Financial Times.
Vestlige land beskriver Kinas politikk som merkantilistisk og i strid med globale handelsregler. De mener prioriteringen av produsenter framfor husholdninger bidrar til at billige kinesiske varer presses ut på verdensmarkedene og svekker industri i andre land.
Et møte blant Kommunistpartiets øverste ledere signaliserte torsdag likevel videreføring av politikken. Partiet tok til orde for målrettet støtte, snarere enn forbruksrettede stimulanser og strukturendringer som handelspartnere og mange økonomer lenge har etterlyst.
Få dager tidligere anklaget handelsdepartementet Vesten for proteksjonisme i et posisjonsnotat om «såkalt industriell overkapasitet». Departementet avviste begrepet som bygget på «logiske feil» og «bakenforliggende motiver».
– Det første signalet handler om å håpe at andre forstår hvor Kina kommer fra. Bedre gjensidig forståelse hjelper i forhandlinger, sier Xu Tianchen, sjeføkonom ved Economist Intelligence Unit.
– Det andre handler om å trekke en rød linje, sier han, og viser til at departementets notat gjør det klart at Kina ikke aksepterer diskriminerende tiltak mot kinesiske selskaper og produkter.
Les også: Kina hevder sin økonomiske uavhengighet overfor USA
Statsminister Li Qiang har denne måneden avvist advarsler om et «Kina-sjokk 2.0», der kinesiske selskaper fortrenger vestlige konkurrenter innen avansert industri. Han omtalte i stedet utviklingen som en «Kina-mulighet 2.0» for verdensøkonomien.
Eswar Prasad, professor i handelspolitikk ved Cornell University, mener fortellingen har liten gjennomslagskraft i land som mottar den kinesiske eksporten.
– Kinas tunge avhengighet av eksport for å drive egen vekst, i lys av svak innenlandsk etterspørsel, vil gjøre det vanskelig å hevde at kinesisk eksport er en gave til forbrukere verden over, sier han.
USA forsøkte i fjor å legge press på Kina med tollsatser på over 100 prosent, men Beijing brukte sin dominerende posisjon innen sjeldne jordarter til å gjenvinne strategisk handlingsrom. EU, som i fjor hadde et gjennomsnittlig handelsunderskudd med Kina på én milliard dollar daglig, fører nå sin egen industri- og innkjøpspolitikk for å beskytte markedet.
Kina har samtidig bremset investeringene i år, særlig gjennom strengere kontroll med lokale myndigheters pengebruk. Myndighetene erkjenner en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel og lover å stanse deflasjonære priskriger, men har ikke varslet store strukturreformer.
OECD har i en rapport anslått at subsidier kan forklare markedsandelsveksten for nær 60 prosent av kinesiske selskaper. Daniel Rosen i Rhodium Group mener Kinas argumentasjon er blitt hyppigere og mer formell fordi dokumentasjonen på økonomiske problemer og virkninger for resten av verden vokser raskt.
