Kina bygger datasentre i høyt tempo i energirike deler av landet. Målet er å bruke billig strøm, rimelig tomt og rask utbygging som et fortrinn i det globale kappløpet om kunstig intelligens.
Kortversjonen
- Kina ekspanderer datasenterkapasiteten i energirike regioner som Indre Mongolia for å styrke sin posisjon innen kunstig intelligens.
- Byer som Ulanqab tiltrekker seg tech-giganter gjennom svært billig fornybar energi, lave tomtekostnader og raske byggeprosesser.
- Strenge vestlige og kinesiske eksportrestriksjoner på avanserte brikker forblir likevel en stor flaskehals for de nye anleggene.
Ulanqab i Indre Mongolia er ett av de tydeligste eksemplene. I den avsidesliggende byen, som er kjent for poteter og yoghurtsnacks, er 89 datasentre enten bygget eller planlagt, skriver Financial Times.
Rundt 15 gigawatt datakapasitet er planlagt i byen, ifølge en leder i en ledende regional datasenteroperatør som ikke ville stå fram med navn. Vedkommende beskriver Ulanqab som det raskest voksende datasenterknutepunktet i Asia.
Kina har allerede 24 gigawatt operativ datasenterkapasitet, mer enn resten av Asia til sammen, men under halvparten av USAs 56 gigawatt, ifølge analysefirmaet SemiAnalysis. Ytterligere 50 gigawatt er under bygging eller annonsert.
Byen har tilgang på store mengder vind- og kullkraft, billig tomt og et kaldt klima som reduserer behovet for kjøling. Indre Mongolia hadde 117 gigawatt installert vindkraftkapasitet i juni i år, ifølge bransjetall omtalt i artikkelen.
Datasentrene i Ulanqab betaler rundt 0,358 yuan per kilowattime for strøm, mot over 0,60 yuan i gjennomsnitt i mange kinesiske byer og rundt 0,80 yuan i Beijing.
– Det er en enorm mengde elektrisitet som drives med svært lav kapasitetsutnyttelse, sier David Fishman, energianalytiker i konsulentselskapet The Lantau Group. – Datasentre bidrar til å ta opp denne overskuddskraften.
Les også: Republikken Kina – Taiwan: «Øya som ikke finnes»
Ulanqab ligger dessuten rundt to timer fra Beijing med hurtigtog. Huawei har tre datasentre i byen. Selskapets roterende styreleder Eric Xu sier konsernet vurderte en rekke steder før valget falt på Ulanqab, blant annet på grunn av billig strøm og nærheten til hovedstaden.
– Jeg trodde det var en liten by, sier Xu, som besøkte Ulanqab for første gang i august. – Jeg ble overrasket over omfanget. Det er veldig annerledes enn jeg hadde ventet.
Alibaba, Huawei, ZData og VNET er blant selskapene som bygger i området. ByteDance skal være den største kilden til etterspørsel etter leid datakapasitet i Kina, mens KI-laboratoriene DeepSeek og Z.ai også bygger anlegg i Ulanqab, ifølge personer med kjennskap til saken.
Utbyggingen går raskere og er billigere enn det som er vanlig i USA. Byggekostnadene i regionen er rundt 20 prosent lavere enn i større kinesiske byer, ifølge Goldman Sachs. Flere anlegg skal stå ferdig innen 12 til 18 måneder, mot typisk 18 til 24 måneder i USA.
Beijing bruker også insentiver for å redusere avhengigheten av utenlandsk teknologi. Datasentre som bruker kinesiske prosessorer framfor Nvidias KI-prosessorer, får bedre skattevilkår og rabatter på strøm- og vannregninger, ifølge personer som kjenner politikken.
Den raske byggingen løser likevel ikke den sentrale utfordringen: tilgang på avanserte prosessorer. Restriksjoner fra både Beijing og Washington på kinesiske kjøp av Nvidia-brikker, kombinert med begrenset produksjonskapasitet i kinesiske fabrikker, gjør dette til en flaskehals.
– Spørsmålet er om datasentrene kan få tak i nok brikker til å fylle bygningene, sier Edison Lee, leder for Kina-teknologianalyse i Jefferies.
