Kasakhstan er i ferd med å bli mer enn en leverandør av olje, uran og råvarer til Europa. Landets plassering, reformambisjoner og rolle i Midtkorridoren gjør det til en stadig viktigere strategisk partner.
I en tid preget av geopolitisk uro, fragmenterte forsyningskjeder og økende konkurranse mellom stormaktene, er det lett å overse de langsiktige endringene som skjer utenfor de daglige overskriftene. En av disse utviklingene er den gradvis voksende strategiske betydningen av forholdet mellom Europa og Kasakhstan.
I mange år har samarbeidet først og fremst blitt forstått gjennom handel med energi og råvarer. Det perspektivet er i ferd med å bli for snevert.
Den virkelige historien handler om noe større. Den handler om hvordan Europa og Kasakhstan sammen kan bidra til å bygge økonomisk robusthet, sikre kritiske forsyningslinjer, utvikle nye innovasjonsmiljøer og styrke forbindelsene mellom Europa og Asia i en stadig mer usikker verden.
Den geoøkonomiske virkeligheten er i endring
Etter den kalde krigen vokste det frem en forestilling om at økonomisk integrasjon alene ville skape stabilitet. Handel skulle redusere konflikter, og globale forsyningskjeder skulle sikre effektivitet og vekst.
Virkeligheten har vist seg mer kompleks.
Pandemien, krigen i Ukraina, energikrisen og den strategiske rivaliseringen mellom USA og Kina har demonstrert at økonomi og geopolitikk ikke lenger kan skilles fra hverandre. Handelspolitikk, teknologi, energi og transportkorridorer er i økende grad blitt spørsmål om nasjonal sikkerhet.
I denne nye virkeligheten får land som kan skape forbindelser mellom regioner en helt annen strategisk betydning enn tidligere.
Her fremstår Kasakhstan som en av de mest interessante aktørene i Eurasia.
Europa trenger mer enn energi
Kasakhstan er allerede en betydelig leverandør av olje, uran og andre strategiske råvarer til europeiske markeder. Dette er viktig, men det er ikke det mest interessante.
Europa står i dag overfor en langt større utfordring enn tilgang på enkeltressurser. Utfordringen handler om robusthet.
Hvordan sikrer man stabile forsyningslinjer i en verden preget av økende usikkerhet?
Hvordan reduserer man strategisk sårbarhet uten å lukke seg mot verden?
Les også: Kasakhstans diplomatiske maraton mellom stormaktene 🔒
Hvordan bygger man nye partnerskap som kombinerer økonomisk vekst med geopolitisk stabilitet?
Dette er spørsmål som gjør forholdet mellom Europa og Kasakhstan stadig mer relevant.
Midtkorridoren er mer enn logistikk
Mye oppmerksomhet har de siste årene vært rettet mot utviklingen av den såkalte Midtkorridoren mellom Europa og Asia.
Mange omtaler dette som et transportprosjekt.
Det er en undervurdering.
Historisk har handelsruter aldri bare handlet om transport. De har skapt investeringer, innovasjon, entreprenørskap og kulturell utveksling. Silkeveien var ikke bare en vei for varer. Den var en kanal for kunnskap, teknologi og økonomisk utvikling.
På samme måte kan Midtkorridoren utvikle seg til å bli langt mer enn en transportforbindelse. Den kan bli ryggraden i et nytt økonomisk samarbeid mellom Europa og Sentral-Asia.
For Europa handler dette om tilgang til markeder, ressurser og alternative handelsveier. For Kasakhstan handler det om å styrke sin rolle som et regionalt knutepunkt mellom øst og vest.
Neste fase handler om innovasjon
Som akademiker og forsker innen entreprenørskap og innovasjonssystemer mener jeg at den mest spennende delen av samarbeidet ennå ligger foran oss.
Den neste fasen i forholdet mellom Europa og Kasakhstan bør ikke først og fremst handle om det som ligger under bakken.
Den bør handle om det som skapes over bakken.
Kunstig intelligens.
Digital transformasjon.
Forskning.
Entreprenørskap.
Teknologioverføring.
Kompetanseutvikling.
Universiteter og forskningsmiljøer vil spille en stadig viktigere rolle i denne utviklingen. Programmer som Erasmus+ og Horizon Europe har allerede vist hvilket potensial som finnes når akademiske institusjoner bygger broer på tvers av landegrenser.
I en kunnskapsdrevet økonomi blir mennesker den viktigste ressursen.
Institusjoner skaper langsiktig velstand
Fra et institusjonelt økonomisk perspektiv er det imidlertid én faktor som er viktigere enn alle andre.
Institusjoner.
Historien er full av ressursrike land som aldri klarte å skape varig velstand. Samtidig finnes det land med begrensede naturressurser som har bygget sterke og konkurransedyktige økonomier.
Les også: Kasakhstan som geopolitisk brobygger i Sentral-Asia 🔒
Forskjellen ligger sjelden i ressursene.
Den ligger i institusjonene.
Forutsigbare spilleregler, rettssikkerhet, effektiv forvaltning, investeringer i utdanning og evnen til å skape tillit mellom staten, næringslivet og samfunnet er de virkelige kildene til langsiktig verdiskaping.
Det er derfor utviklingen i Kasakhstan er interessant langt utover landets naturressurser. Reformarbeid, digitalisering, investeringer i kompetanse og ambisjoner om å styrke internasjonalt samarbeid er signaler som investorer, entreprenører og akademiske miljøer følger nøye.
Et partnerskap for neste tiår
I flere tiår har Europa i stor grad sett østover gjennom Moskva eller Beijing.
Det kan være på tide å løfte blikket mot Astana.
Ikke fordi Kasakhstan skal erstatte Europas eksisterende partnere, men fordi landet representerer noe Europa i økende grad trenger: stabile forbindelser, strategisk beliggenhet, tilgang til viktige ressurser og et ønske om tettere internasjonalt samarbeid.
Den viktigste lærdommen fra de siste årenes geopolitiske uro er kanskje nettopp dette: Robusthet skapes ikke alene.
Den bygges gjennom langsiktige partnerskap.
For Europa og Kasakhstan ligger muligheten ikke bare i handel, energi eller transport. Den ligger i evnen til sammen å bygge institusjoner, innovasjonssystemer og forbindelser som kan skape verdier for kommende generasjoner.
Det er derfor forholdet mellom Europa og Kasakhstan fortjener langt større oppmerksomhet enn det ofte får. Ikke bare fordi verden er i endring, men fordi begge parter kan stå sterkere gjennom et dypere og mer strategisk samarbeid.
