Iranske myndigheter forsøker å holde en hardt presset økonomi i gang med rasjonering, valutakontroll og støtte til nødvendige varer. Målet er å kunne stå imot USAs sanksjoner og marineblokade over tid.
Kortversjonen
- Iran innfører rasjonering og valutakontroll for å møte USAs sanksjoner og marineblokade.
- Oljeksporten har stanset og inflasjonen har steget kraftig, noe som gir en krympende iransk økonomi.
- Husholdningene kutter dramatisk i forbruket av mat og medisiner mens usikkerheten i befolkningen øker.
- Analytikere påpeker at økonomisk smerte ikke nødvendigvis fører til at iranske myndigheter endrer sin politikk.
President Donald Trump satser på at sanksjoner og marineblokaden skal tvinge Iran til å gi etter. Men Teheran tar grep for å holde økonomien akkurat nok i gang til å motstå en langvarig kampanje, skriver Wall Street Journal, skriver Wall Street Journal.
Myndighetene rasjonerer knappe varer, begrenser tilgangen på utenlandsk valuta og kutter investeringer, samtidig som de prioriterer strategisk import og sentrale statsfunksjoner, ifølge analytikere. Konsekvensen kan bli økende fattigdom og økonomisk svikt, men også større handlingsrom til å utsette forhandlinger med USA.
– Dette presset vil gradvis flytte Iran fra en motstandsdyktig økonomi som kan absorbere sjokk, til en overlevelsesøkonomi som fortsatt fungerer, men stadig mister evnen til å hente seg inn igjen, sier Hadi Kahalzadeh ved Quincy Institute og tidligere tjenestemann i Irans sosialforsikringsorganisasjon.
Han mener undertrykkelsen og statens oppbygning gjør det vanskeligere å omsette økonomisk smerte til et press som er sterkt nok til å endre beslutninger om nasjonal sikkerhet.
Etter flere uker med nye kamper, etter at en midlertidig avtale fra juni brøt sammen, har Trump satt ytterligere angrep til side og gitt de økonomiske tiltakene mer tid til å virke. Finansminister Scott Bessent har sagt at administrasjonens politikk har sendt den iranske valutaen i fritt fall og drevet inflasjonen opp i tresifret nivå.
Iranske ledere har samtidig signalisert bekymring. President Masoud Pezeshkian har gjentatte ganger sagt at Iran må komme seg ut av en tilstand der landet verken er i krig eller fred.
Les også: Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
Oljeeksporten, som er avgjørende for statens inntekter og tilgang på utenlandsk valuta, falt til nær null i juli etter at USA gjeninnførte blokaden, ifølge Capital Economics. Eksportinntektene var 4,5 milliarder dollar i juni. Ingen tankskip har lastet olje denne måneden ved Kharg Island, Irans viktigste oljeeksportterminal, opplyser Homayoun Falakshahi i skipsanalysefirmaet Kpler.
Den årlige inflasjonen er på over 80 prosent. Prisene på kylling har steget 190 prosent på ett år, mens melk er blitt 150 prosent dyrere. Det internasjonale pengefondet anslår at Irans økonomi vil krympe med 5,4 prosent i år.
Myndighetene forsøker å skjerme nødvendige varer. De har innført rullerende strømbrudd og begrensninger for fabrikker, mens enkelte anlegg får flytte produksjon til fredager for å ta igjen tapt produksjon. Det er også innført en sterkt subsidiert valutakurs for import av blant annet hvete, medisiner og morsmelkerstatning.
Husholdningene kutter samtidig forbruket til mat, bensin og medisiner. Folk oppgir at de dropper kjøtt og kjøper basisvarer én om gangen ettersom lønningene mister verdi.
En 41 år gammel bygningsarbeider i Teheran sier at aktiviteten har falt kraftig, og at han bruker av sparepengene etter å ha redusert utgifter til reiser og fritid.
– Følelsen av frykt og sterk uro har tiltatt, og usikkerheten og ustabiliteten har økt, sier han.
Analytikere understreker at økonomisk kollaps ikke nødvendigvis tvinger fram politiske innrømmelser. Hvorvidt presset blir avgjørende, vil også avhenge av den interne maktkampen i Iran, der hardlinere ifølge Capital Economics ser ut til å ha fått større innflytelse.
Utholdenhet som våpen: hvordan Iran former moderne krigføring
