Den internasjonale straffedomstolens (ICC) øverste aktor, Karim Khan, har kunngjort at han vil søke arrestordre på sentrale ledere i Taliban-regimet i Afghanistan for forbrytelser mot menneskeheten, knyttet til kjønnsbasert undertrykkelse.
I en uttalelse sier Khan at det finnes rimelig grunn til å mistenke at Talibans øverste leder, Haibatullah Akhundzada, og høyesterettsdommer Abdul Hakim Haqqani, bærer strafferettslig ansvar for systematisk forfølgelse av kvinner og jenter i Afghanistan. Dette meldte BBC.
Forfølgelse og brutal undertrykkelse
Ifølge Khan har Taliban ledet en omfattende kampanje med målrettet forfølgelse siden de tok makten 15. august 2021.
– De er ansvarlige for forfølgelse av afghanske kvinner og jenter, samt personer som ikke oppfyller Talibans ideologiske forventninger til kjønnsidentitet eller uttrykk, sa Khan i uttalelsen.
Han la til at opposisjon mot Taliban blir brutalt slått ned gjennom forbrytelser som drap, fengsling, tortur, voldtekt og andre former for seksuell vold, samt forsvinninger og umenneskelige handlinger.
Taliban-ledere i søkelyset
Akhundzada har ledet Taliban siden 2016 og er i dag den øverste lederen for det selverklærte «Islamske Emiratet Afghanistan».
Han deltok på 1980-tallet i den islamistiske motstanden mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Haqqani, på sin side, har vært en nær medarbeider av Taliban-grunnlegger Mullah Omar og deltok i forhandlingene med USA i 2020.
Les også: ICC-aktor ber om arrestordre for leder av Myanmars militærjunta
Taliban har ennå ikke kommentert ICCs anklager.
#ICC Prosecutor @KarimKhanQC announces applications for warrants of arrest in the situation in #Afghanistan for the Supreme Leader of the Taliban, Haibatullah Akhundzada, and the Chief Justice of the “Islamic Emirate of Afghanistan”, Abdul Hakim Haqqani.https://t.co/zpCmoBEQvb pic.twitter.com/9FHF0bVqAJ
— Int’l Criminal Court (@IntlCrimCourt) January 23, 2025
Manglende samarbeid og frykt
ICC-aktoratet har møtt flere utfordringer i etterforskningen, blant annet Talibans manglende samarbeid.
– På grunn av frykt er mange enkeltpersoner med viktig informasjon uvillige til å stå frem, sa Khan til BBC.
Nader Nadery, en afghansk forsker ved Wilson Center i Washington, påpeker at mange afghanske kvinner har ventet på dette øyeblikket.
– Selv om det kanskje ikke vil føre til umiddelbare endringer, sender det et sterkt signal om at straffrihet ikke vil tolereres, sa han.
Kvinners rettigheter fjernet
Siden Taliban gjenvant makten i 2021, har kvinner mistet en rekke rettigheter i Afghanistan. Landet er nå det eneste i verden hvor jenter nektes videregående og høyere utdanning, og omtrent 1,5 millioner jenter er fratatt skolegang.
Taliban har lovet at jenter vil få returnere til skolen når pensumet er «i samsvar med islam», men dette har ennå ikke skjedd.
I tillegg er skjønnhetssalonger stengt, kvinner nektes adgang til parker, treningssentre og offentlige bad, og de må følge strenge kleskoder. Kvinner kan heller ikke reise uten en mannlig verge eller se en mann i øynene med mindre de er i familie.