I den tradisjonelle julefortellingen har kong Herodes en mørk rolle, kjent for sin maktlyst og brutalitet. Bak legenden om den paranoide herskeren skjuler det seg et komplekst politisk spill.
Kortversjonen
- Herodes den store styrte Judea fra år 37 f.Kr. til sin død omkring 4 f.Kr.
- Han ble innsatt som klientkonge av det romerske senatet, etter at Pompeius' erobringer i Jerusalem la grunnlaget for hans makt.
- Herodes er en svært kontroversiell figur i historisk og religiøs kontekst, framstilt både i Bibelen og av Flavius Josefus.
Herodes, også kjent som Herodes den store, var en hersker i Judea som styrte fra år 37 f.Kr. til sin død i ca. 4 f.Kr., under romernes omfattende utvidelse og opprettelse som et imperium under keiser Augustus [1]. Han er en svært kontroversiell figur i både historisk og religiøs kontekst, både i Bibelen og av den romersk-jødiske historikeren Flavius Josefus.
Herodes ble innsatt som en klientkonge av det romerske senatet lenge før Roma var et imperium, der den romerske generalen Pompeius sine erobringer i Jerusalem spilte en avgjørende rolle under barndommen til Herodes og la grunnlaget for hans fremvekst som en fremtidig konge over Judea [2].
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet















