I en tid med økende geopolitisk spenning tar Filippinenes president et standpunkt mot kinesisk sjømilitær aktivitet i Sør-Kinahavet
President Ferdinand Marcos Jr. på Filippinene har nylig uttrykt at hans regjering vil ta i bruk mottiltak mot det han kaller farlige overgrep fra den kinesiske kystvakten og mistenkte militsfartøy i det betente Sør-Kinahavet, ifølge The Diplomat.
Marcos understreker at filippinere ikke vil vike unna i møtet med økt kinesisk aggresjon. Selv om konkrete detaljer om de planlagte aksjonene ikke ble avslørt, forsikret Marcos om at tiltakene vil være målrettede, veloverveide og forholdsmessige mot de kontinuerlige og ulovlige aggresjonshandlingene.
Disse tiltakene markerer et nytt kapittel i de økende spenningene mellom Kina og Filippinene over det omstridte havområdet, som har vært vitne til mindre kollisjoner, vannkanonskyting, verbale konfrontasjoner og en forverring av diplomatiske forbindelser mellom landene.
Sør-Kinahavet står sentralt i en flernasjonal konflikt hvor Kina, Filippinene, Vietnam, Malaysia, Taiwan og Brunei alle gjør krav på deler av dette strategisk viktige og ressursrike farvannet. Det internasjonale samfunnet har med bekymring fulgt med på disse disputtene, som berører en vesentlig del av verdenshandelen og oljetransport.
Les også: Planlegger flernasjonal patruljering i Sør-Kinahavet
I kjølvannet av Marcos’ uttalelser, anklaget Kinas forsvarsdepartement Filippinene for å eskalere situasjonen ved å foreta provoserende aksjoner og spre det de kaller feilinformasjon. Til tross for disse beskyldningene, understreker begge nasjoner sin intensjon om å beskytte sin suverenitet.
Som et ledd i responsstrategien nevnte Marcos muligheten for å utplassere raskere militærfartøyer for å styrke forsyningene til de omstridte områdene, særlig til Second Thomas Shoal som har vært scene for gjentatte konfrontasjoner. Nylig førte et sammenstøt her til skader på filippinsk personell og materiell etter at den kinesiske kystvakten brukte vannkanoner mot dem.
Den filippinske regjeringens beslutning om å formelt protestere mot Kina viser en hardere holdning mot inntrengning og aggresjon i sine territorialfarvann. USA har også uttrykt sin støtte til Filippinene gjennom forsikringer om bistand under den gjensidige forsvarsavtalen fra 1951, skulle filippinske styrker komme under angrep.
Dette komplekse geopolitiske puslespillet i Sør-Kinahavet involverer direkte interesser fra flere nasjoner og indirekte interesser fra globale stormakter som USA, som har insistert på sin rett til å opprettholde fri navigasjon i området i tråd med internasjonal lov. Mens Beijing ber Washington om å holde seg unna, tyder alt på at spenningene ikke vil avta med det første.
Europas tid for oppvåkning: Stå opp mot den kinesiske stormen i øst
