Europaparlamentet har vedtatt en resolusjon som ber om strengere kontroll med EU-midler for å hindre at penger går til organisasjoner med bånd til politisk islam. Den ber også medlemslandene vurdere om grupper knyttet til Det muslimske brorskapet bør føres opp på EUs terrorliste.
Kortversjonen
- Europaparlamentet har vedtatt en resolusjon som krever strengere kontroll med EU-midler for å unngå støtte til islamistiske organisasjoner.
- Vedtaket oppfordrer medlemslandene til å vurdere terrorlisteing av Det muslimske brorskapet og trekker fram flere spesifikke organisasjoner.
- Resolusjonen skapte sterke reaksjoner, der venstresiden anklaget forslaget for islamofobi, mens tilhengerne hyllet det som et historisk gjennombrudd.
Resolusjonen ble vedtatt i Strasbourg 8. oktober med 381 stemmer for, 167 mot og 15 avholdende, skriver Meforum.
Vedtaket har tittelen «om behovet for en EU-strategi mot islamistisk infiltrasjon og innflytelsen fra Det muslimske brorskapets nettverk». Det retter oppmerksomheten mot Det muslimske brorskapet og den tilknyttede organisasjonen Forum of European Muslim Youth and Student Organisations (FEMYSO).
Resolusjonen ber om bedre kontroll av EU-finansierte prosjekter. Den viser til blant andre FEMYSO, European Network Against Racism, Al Sharq Forum, Islamic Relief Worldwide og Universitetet i Gaziantep, som teksten knytter til Det muslimske brorskapet eller politisk islam.
Den advarer også mot at islamistiske nettverk, ifølge resolusjonen, kan bruke begreper som menneskerettigheter, inkludering, mangfold, antirasisme og antidiskriminering for å oppnå institusjonell legitimitet. Teksten trekker blant annet fram separatisme, antisemittisme, Israel-hat, konspirasjonsfortellinger og motstand mot likestilling som mulige kjennetegn på islamistisk innflytelse.
Den franske EU-parlamentarikeren Céline Imart, som fremmet resolusjonen på vegne av EPP-gruppen, omtalte avstemningen som et historisk gjennombrudd.
Les også: Det muslimske brorskapets infiltrasjon av Frankrike 🔒
– Det er gjort. Og det er historisk, skrev Imart etter avstemningen. Hun sa at vedtaket brøt et tabu som europeiske institusjoner lenge hadde båret med seg.
Kaltes islamofobisk
Resolusjonen møtte skarp motstand fra flere representanter på venstresiden og muslimske parlamentarikere. Chloé Ridel fra den sosialdemokratiske gruppen kalte forslaget islamofobisk og mente det ble fremmet under dekke av å handle om islamistisk infiltrasjon.
Damien Carême fra La France insoumise anklaget høyresiden for å starte en debatt som førte inn i konspirasjonsteorier. Han mente motstanderne tegnet et bilde av at det foregår et muslimsk komplott i Europa uten bevis.
Majdouline Sbaï fra De grønne sa at muslimer var blitt et nytt mål, og erklærte at hun ville bli værende i parlamentet for å lytte til og kjempe mot resolusjonens tilhengere.
Forskeren Florence Bergeaud-Blackler understreket at resolusjonen ikke forbyr Det muslimske brorskapet, men ber om en strategi mot det hun omtaler som brorskapets infiltrasjon. Hun advarte samtidig mot at saken blir redusert til en partipolitisk konflikt.
Den Strasbourg-baserte organisasjonen European Muslim Initiative for Social Cohesion sammenlignet resolusjonen med nazistenes Nürnberglovene og advarte mot en normalisering av mistanke mot muslimer. Organisasjonen mente at solidaritet med Palestina, bruk av hijab og arbeid mot diskriminering er legitime samfunnsengasjementer, ikke bevis på ekstremisme.
