EU øker forsvarsutgiftene på kontinentet som følge av trusselen fra Russland og usikkerhet rundt USAs forsvarsforpliktelser. EU institusjoner skaper nye, eller utvider eksisterende, finansieringsmuligheter for forsvarsprosjekter.
Defense News melder at tiltakene bryter med en langvarig norm hvor militærutgifter var et nasjonalt ansvar. Analytikere anslår at de nye forsknings- og utviklingsmidlene, samt potensielle militærkjøp, kan beløpe seg til milliarder av euro. Valg i EU i år kan forsterke denne utviklingen.
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ble et vendepunkt for EU. Flertallet av EU-land økte sine nasjonale forsvarsbudsjetter, mens lederne i Brussel søkte måter for å støtte dette på. EU lanserte en felles ammunisjonskjøpspakke på 500 millioner euro for Ukraina fire dager etter invasjonen, første gang at EU har gått til innkjøp av dødelige våpen i sitt navn. Siden har EU mobilisert 11,1 milliarder euro til støtte for Ukraina.
Den såkalte European Peace Facility, etablert i 2021, er en viktig mekanisme. Dette fondet opererer utenfor vanlige budsjettbegrensninger, og har færre restriksjoner på bruken av midlene. Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) har også endret sine regler, og tillater nå lån til militære prosjekter. EIB gir gunstige lån og teknisk assistanse for å fremme europeisk innovasjon. Selv om banken fortsatt ikke finansierer rene militære initiativer, er 50%-regelen fjernet, noe som åpner for finansiering av teknologi som kan ha militær bruk.
«Krigen i Ukraina har gjort det klart at vi må styrke Europas sikkerhets- og forsvarsindustri,» uttalte en EIB-talsperson til Defense News. EIBs president, Nadia Calviño, har erklært forsvar og sikkerhet som en «strategisk prioritet». Banken har satt seg som mål å finansiere 8 milliarder euro gjennom sitt Strategic European Security Initiative innen 2027, hvorav 2 milliarder euro allerede er utbetalt.
Mer støtte er nå mulig gjennom indirekte finansiering, som egenkapital og garantiprodukter, etter en regelrevisjon i mai. EIBs nye rolle innen sikkerhet kommer i tillegg til eksisterende EU-ressurser som European Defence Fund, som gir 8 milliarder euro til nasjonale regjeringer frem til 2027.
På anskaffelsessiden er det snakk om å omdisponere European Stability Mechanism (ESM) til forsvarsrelatert finansiering, potensielt også til militært utstyr. ESMs direktør, Pierre Gramegna, har fremmet ideen både offentlig og privat, med betydelig interesse på kontinentet. Italia er imidlertid en betydelig motstander, og blokkerer reformforslagene.
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, som kjemper for en andre periode, har lovet å innføre en forsvarskommissær, noe som kan styrke EUs forsvar ytterligere. Noen insiders mener imidlertid at endringene vil skje sakte, og det er fortsatt ulike meninger om hva Ukrainas forsvar betyr for Europa.
«Endringer skjer raskt kun ved superkriser, noe som ikke er tilfelle nå,» sa Manica Hauptmann, politisk leder for Representasjonen av EU-kommisjonen i Berlin. «Det er svært åpent hvordan disse diskusjonene vil utvikle seg.»
