I det romerske landskapet ved Castel Sant’Angelo, nede ved bredden av Tiberen, presenterte Dolce & Gabbana et gnistrende moteshow: Arte sartoria – en hyllest til Den katolske kirken og til den tidløse romaniteten.
Et enormt gult teppe markerte selve catwalken. Teppet var formet som et kors, startet foran Castel Sant’Angelo og strakte seg over broen som fører dit. I kulissene av en Tiber som stadig er marginalisert i Roma, badet i det naturlige kveldslyset som senker seg over byen, hyllet Dolce & Gabbana den tidløse romaniteten. Menn kledd som kardinaler, strutsefjærvifter og plagg direkte inspirert av katolsk liturgi og antikkens Roma: dalmatikaer, kapper, messehagler, kors, jakker. Her finner vi referanser til keiserne; der jakker som henter inspirasjon fra 1700‑tallets estetikk. De store navnene fra renessansemaleriet er til stede i en syntese av Romas historie.

Hymne til talentene
Bak farger og former, og i møtet mellom dagens tolkninger og gårsdagens stilarter, fremstår Arte sartoria som en hyllest til talentet hos italienske skapere.
Perlearbeid og smykkekunst, syersker og modister, arbeid med blonder, silke og fløyel, broderier av klassiske malerier og moderne dekor – hele bredden av håndverk er mobilisert og samlet for å skape klær som vil bli en del av husets og motevisningenes historie. Det vulgære er borte – de nesten nakne kroppene og den strenge minimalismen. Arte sartoria markerer et comeback for overflod, tekstur, farger og det finstemte håndverket – evnen til å sy tråder, sette sammen, skape balanse og forene ulike fag. Det er en demonstrasjon av håndverkskunst, styrke og skaperevne.

Les også: Den gresk-katolske kirken og Ukraina-krigen 🔒
Dolce & Gabbana viser at skapelsen alltid næres av fortiden og historien, og at den bruker dette til å gå videre og koble det til dagens koder. Det er et møte mellom sakrale og profane klær som også viser at Kirken befinner seg midt i Roma. Kolleksjonen har vært under forberedelse i mange måneder, men det at den vises nettopp nå – mens en ny pave leder Vatikanet, en pave som har gjenopptatt Kirkens historiske arv, særlig gjennom sine valg av liturgiske drakter, og som har brutt med de grå og triste årene preget av et fattigdomsideal – er et tegn på at noe nytt er i ferd med å vokse frem.
Tilbake til det vakre
I dette Arte sartoria‑showet var Det vakre tilbake, sammen med skaperglede og oppfinnsomhet – kvaliteter som ofte har forsvunnet hos samtidige designere. Som i gastronomien, der tallerkenene på stjernerestauranter ofte består av små biter fisk og pyntelige dråper saus – triste retter som ikke oppfyller sitt grunnleggende formål: å mette – hadde også moderne mote i mange kreasjoner fjernet det vakre og visket ut menneskene som skulle bære klærne.

Ingenting av dette her. Tilbake til historien, oppfinnelsen, kreativiteten; tilbake til volum, tetthet, farger – til denne enkle, men helt essensielle tingen: øyets glede. En estetisk gjenfødelse – med Roma som veien tilbake. Nok et symbol.

Nye funn i Den hellige gravs kirke avslører kristendommens eldste historie 🔒