2. august, 2025

Bare to av fem afghanere har strøm – kan bli verre til vinteren

Share

Taliban-regimet advarer om kraftmangel etter kutt i import fra Tadsjikistan. Kun 40 prosent av Afghanistans befolkning har tilgang til strøm, og situasjonen kan forverres ytterligere i vinter. Det advarte strømleverandøren DABS denne uken.

Tadsjikistan kutter eksporten

Afghanistan er i stor grad avhengig av strøm importert fra nabolandene. Tadsjikistan varslet 31. juli at de vil redusere sin eksport med 25 prosent kommende vinter, grunnet egne forsyningsproblemer, ifølge bne IntelliNews.

– For øyeblikket mottar Kabul og flere provinser strøm fra Tadsjikistan. Ifølge våre opplysninger vil vi få 25 prosent mindre strøm i vinter enn i fjor, sa Abdul Bari Omar, direktør for det statlige kraftselskapet DABS, til AMU TV.

Tadsjikistan leverer vanligvis rundt 150 megawatt til Afghanistan årlig.

Les også: Islamsk stat i Afghanistan er langt fra beseiret 🔒

Flere tilkoblet – men nettet kneler

Samtidig har DABS koblet flere husholdninger og virksomheter til nettet i år, noe som har økt belastningen ytterligere.

Ifølge DABS har det blitt levert 80 megawatt ekstra sammenlignet med tidligere.

Flere innbyggere i Kabul forteller nå om hyppigere og lengre strømbrudd enn tidligere år.

Håp om ny strømledning innen 2026

Et lyspunkt er at Afghanistan har gjenopptatt byggingen av sin del av CASA-1000-prosjektet – en kraftlinje som skal føre vannkraft fra Kirgisistan og Tadsjikistan til Afghanistan og Pakistan.

Ifølge Asia-Plus er alt utstyr allerede på plass, og myndighetene håper at den Verdensbank-støttede kraftledningen skal stå ferdig innen utgangen av 2026.

Ifølge afghanske myndigheter er om lag 70 prosent av arbeidet allerede utført.

Byggingen stanset i 2021 da Taliban tok tilbake makten etter USAs tilbaketrekning.

Spenninger mellom Pakistan og Afghanistan: Historiske røtter, politiske dimensjoner og sikkerhetsperspektiver 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt