Bombeangrep i Balutsjistan. Flere politibetjenter såret og drept.
Den 15. april 2025 ble en bombe rettet mot en buss som fraktet politibetjenter i Mastung-distriktet, rundt førti kilometer sør for Quetta, hovedstaden i den pakistanske provinsen Balutsjistan. Angrepet, sannsynligvis en improvisert sprengladning plassert langs veikanten, drepte tre politibetjenter og såret seksten andre, hvorav to alvorlig. Bussen fraktet om lag førti tjenestemenn. Ingen gruppe har påtatt seg ansvaret for angrepet på dette stadiet, men myndighetene mistenker en av de balutsjiske separatistbevegelsene som er aktive i regionen.
Et ustabilt område
Balutsjistan har lenge vært et ustabilt område i Pakistan. Provinsen er hovedsakelig befolket av balutsjere, en folkegruppe som er fordelt mellom Pakistan, Iran og Afghanistan, og har siden 2000-tallet vært åsted for en sporadisk opprørsbevegelse. Separatistgruppene fordømmer den økonomiske og politiske marginaliseringen av befolkningen, til tross for territoriets strategiske betydning for landet.
Balutsjistan er rikt på naturressurser og har store forekomster av naturgass (Sui), kull, kobber, jern og gull (særlig ved Reko Diq), samt reserver av sjeldne jordarter og strategiske mineraler. Disse ressursene driver betydelige infrastrukturprosjekter, særlig innenfor rammen av Den kinesisk-pakistanske økonomiske korridoren (CPEC), en hjørnestein i Kinas nye silkeveier. Dypvannshavnen Gwadar, som ligger ved Arabiahavet, utgjør et avgjørende innpass for Beijing mot Golfen og Det indiske hav.
Les også: Balutsjiske separatister fortsetter sin årlange krig mot Iran
Denne plasseringen setter Balutsjistan i sentrum for regionale rivaliseringer. Iran, som deler en lang grense med den pakistanske provinsen, følger nøye med på hendelsene på den andre siden av grensen, på grunn av sin egen balutsjiske minoritet, som er konsentrert i provinsen Sistan og Balutsjistan. Teheran blir jevnlig utsatt for angrep fra væpnede balutsjiske grupper, der noen mistenkes for å operere fra pakistansk territorium. Følgelig er sikkerhetssamarbeidet mellom Iran og Pakistan fortsatt skjørt og sårbart for periodiske spenninger.
I tillegg mistenker pakistanske myndigheter at visse balutsjiske separatistgrupper har forbindelser til eksterne makter, noe som i stor grad kompliserer statens sikkerhetsrespons. Oftest rettes disse anklagene mot India, som pakistanske tjenestemenn jevnlig beskylder for å finansiere eller støtte opprørerne logistisk gjennom sine etterretningstjenester, særlig Research and Analysis Wing (RAW). Disse påstandene er gamle, men ble gjenopplivet etter arrestasjonen i 2016 av Kulbhushan Jadhav, en tidligere offiser i den indiske marinen, anklaget for spionasje og sabotasjevirksomhet i Balutsjistan. Selv om New Delhi avviste enhver involvering, næret denne episoden på pakistansk side en vedvarende retorikk om et «utenlandsk komplott» rettet mot å destabilisere strategiske grenseområder, særlig dem som krysses av CPEC.
Diasporaen
I tillegg kommer nettverkene til den balutsjiske diasporaen, spesielt i Europa (Storbritannia, Tyskland, Norge) og i Nord-Amerika, som deltar i internasjonale kampanjer for å skape oppmerksomhet rundt menneskerettighetssituasjonen i Balutsjistan. Ifølge Islamabad kan disse nettverkene også fungere som finansielle eller politiske mellomledd for visse opprørsgrupper. Selv om slike anklager er vanskelige å bevise på overbevisende måte, nærer de et klima av mistanke og sikkerhetsargumentasjon i de pakistanske maktsirklene.
Iran på sin side ser med uro på økningen i voldshandlinger i pakistansk Balutsjistan. Den iranske grenseprovinsen Sistan og Balutsjistan huser en betydelig sunnimuslimsk balutsjisk befolkning, kulturelt beslektet med den pakistanske, men marginalisert på både sosialt, økonomisk og religiøst plan i en overveiende sjiamuslimsk stat. Teheran har blitt rammet av flere angrep på eget territorium tilskrevet væpnede balutsjiske grupper som Jaish al-Adl, som til tider anklages av Iran for å ha base i pakistansk territorium. Denne situasjonen medfører at enhver vedvarende ustabilitet i pakistansk Balutsjistan potensielt kan spre seg: en eskalering av separatisme på begge sider av grensen kan ytterligere svekke Irans statlige kontroll i dette perifere området.
Derfor samarbeider Iran og Pakistan bare sporadisk om grensesikkerhet, mens de samtidig mistenker hverandre for passivitet eller til og med dobbeltspill. Dermed kan ikke spenningene i Balutsjistan forstås utelukkende på et nasjonalt plan: De inngår i et større regionalt maktspill, der rivalisering, politisk utnyttelse og smitteeffekter på sikkerheten gjør det langt vanskeligere å oppnå stabilitet.
