Russlands president Vladimir Putin kan i løpet av de neste årene forsøke å teste Natos besluttsomhet med et begrenset angrep mot et medlemsland, ifølge nye amerikanske etterretningsvurderinger.
Vurderingene beskriver mulige scenarier som spenner fra cyberangrep til at umerkede væpnede grupper tar kontroll over et område, eller et begrenset landangrep på alliansens østflanke, skriver Wall Street Journal.
Et slikt russisk trekk kan komme fra høsten og fram til 2029, ifølge amerikanske tjenestepersoner. Sannsynligheten for det mest alvorlige scenariet, et begrenset landangrep, vurderes som lav, men økende over tid.
USA vurderte tidligere at Putin ikke ville provosere et Nato-land så lenge krigen i Ukraina pågikk. Denne vurderingen ble endret tidligere i år, opplyser amerikanske tjenestepersoner.
Ifølge dem er Putin under økende press for å sikre en seier i Ukraina, samtidig som ukrainske droner påfører Russlands militære styrker og oljeindustri større skader. Russiske styrker gjør dessuten mindre framgang ved fronten, til tross for store tap.
Amerikanske og europeiske ledere ser samtidig det de omtaler som tegn til russiske sonderende angrep mot Nato. De viser blant annet til russiske kryssermissiler som har landet i Polen, og droner som har flydd inn i Romania.
– Spørsmålet er hvordan USA ville reagere i et slikt tilfelle, sier Heather Conley, seniorforsker ved American Enterprise Institute, om et mulig russisk innfall.
– Det har alltid vært et russisk mål å utfordre Natos troverdighet og skille USA fra landets allierte.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Kan utfordre Natos grense
Et begrenset landangrep mot et Nato-land vil i utgangspunktet kunne utløse artikkel 5, som forplikter medlemslandene til kollektivt forsvar. Ifølge vurderingene er det imidlertid mindre klart hvordan Nato vil svare på cyberangrep eller andre hybride trusler som ikke når denne terskelen.
En talsperson for Natos øverste militære kommando ville ikke kommentere etterretningsvurderingene. Nato-talsmann Martin O’Donnell sier likevel at alliansen forbereder seg på ulike scenarier.
– Nato følger med, og vi er klare til å avskrekke og forsvare når det er nødvendig, noe vi fortsetter å vise, sier O’Donnell.
Bekymring for amerikanske våpenlagre
Vurderingene kommer samtidig som amerikanske tjenestepersoner er bekymret for beholdningen av enkelte kritiske våpentyper. Lagrene er redusert etter våpenoverføringer til Ukraina etter Russlands invasjon, og som følge av USAs konflikt med Iran, ifølge tjenestepersoner.
Det gjelder blant annet langtrekkende Precision Strike Missile og Army Tactical Missile Systems, Stinger-luftvernmissiler og ulike typer luftvern, som Patriot- og SM-3-avskjæringsmissiler.
Pentagon avviser at det er mangel på ammunisjon. Pentagons hovedtalsmann Sean Parnell kaller påstandene om lave lagre feil, mens Det hvite hus sier det amerikanske militæret har mer enn nok ammunisjon til å oppfylle president Trumps strategiske mål.
Tom Karako ved Center for Strategic and International Studies sier at blant annet Precision Strike Missile, Army Tactical Missile Systems og Stinger-missiler vil være viktige for å stanse en mulig landinvasjon.
NATOs toppmøte i Tyrkia: Alliansen utfordres av transatlantiske splittelser 🔒
