Antallet amerikanske atomvåpen har sunket med mer enn 90 prosent siden 30. september 1999, og Kina planlegger nå å betraktelige øke sitt arsenal i tiden fremover.
Kina har nylig sagt at de har suspendert forhandlingene med USA om ikke-spredning av atomvåpen og våpenkontroll. Denne avgjørelsen kom som en reaksjon på Washingtons våpensalg til Taiwan. Samtidig som USAs atomvåpenlager faller, planlegger Kina å utvide sitt, skriver Wion.
Det er en konstant frykt for at store konflikter, som krigen mellom Russland og Ukraina eller konflikten mellom Israel og Hamas, kan eskalere til atomkrig. I slike situasjoner er samtaler om våpenkontroll avgjørende for å bevare verdensfreden.
I november i fjor holdt USA og Kina samtaler om våpenkontroll, og i januar oppfordret en tjenestemann i Det hvite hus Beijing til å svare på «noen av USAs mer substansielle ideer om risikoreduksjon».
Men håpet om en forståelse ble knust da Kinas utenriksdepartement 17. juli uttalte at det nylige salget av amerikanske våpen til Taiwan «alvorlig undergraver det politiske klimaet for fortsatt våpenkontrollforhandlinger mellom de to sidene».
– USA har fortsatt sine våpensalg til Taiwan og tatt en rekke negative handlinger som alvorlig skader Kinas kjerneinteresser og undergraver politisk gjensidig tillit, sa utenriksdepartementets talsmann, Lin Jian.
For denne grunnen har Kina besluttet å suspendere forhandlingene med USA om en ny runde med våpenkontroll- og ikke-spredning av atomvåpen.
I juni godkjente Washington to pakker med militærsalg til Taiwan verdt omtrent 300 millioner dollar, hovedsakelig bestående av reservedeler og reparasjonsdeler til øyas F-16 jagerfly.
Ifølge Statista-data publisert 4. juli 2024, var det cirka 12.100 atomstridshoder i verden i januar 2024, hvor nesten 90 prosent tilhører USA (5.580) og Russland (5.044). Kina har 500 stridshoder, men forskjellen til USA er betydelig.
Det amerikanske forsvarsdepartementet sa i en rapport i fjor oktober at Kina utvikler sitt lager raskere enn USA hadde forventet. Kina forventes å ha over 1.000 stridshoder innen 2030. Selv om dette fortsatt er mindre enn USA, er økningen betydelig.
Les også: Vil Kina lykkes i å skape en asiatisk sikkerhetsorden?
Kinas ambisjon var tydelig under det kinesiske kommunistpartiets tredje plenum forrige uke. Ifølge et dokument fra komiteens beslutninger, lovet sentralkomiteen å «fremskynde utviklingen av strategiske avskrekkingskrefter» – en betegnelse som normalt refererer til atomvåpenstyrken. Beijings mål om å øke sitt atomvåpenlager er ikke bare en bekymring for USA, men det øker også de geopolitiske spenningene med India.
President Vladimir Putin har også sagt at Russland vil begynne å produsere mellomdistansemissiler, som tidligere var forbudt under en nå opphevet traktat. Slike missiler, som kan bære atomstridshoder, var tidligere forbudt under INF-traktaten, men Washington avsluttet avtalen i 2019, ettersom amerikanerne beskyldte Russland for å ikke overholde vilkårene.
De nyeste dataene fra National Nuclear Security Administration (NNSA) viser at antallet av USAs atomvåpen har sunket siden toppunktet under den kalde krigen.
- juli offentliggjorde den amerikanske regjeringen ny informasjon om nasjonens lager for å oppdatere informasjonen som ble frigitt i oktober 2021. Rapporten inkluderer både aktive og inaktive stridshoder i USAs besittelse.
Tallene viser at per september 2023 bestod USAs lager av 3.748 stridshoder. Dette tallet representerer en 88 prosent reduksjon i lageret fra det maksimale (31.255) ved slutten av året 1967, og en 83 prosent nedgang fra nivået da Berlinmuren falt i 1989.
Riskoen for økt atomproliferasjon i skyggen av Ukraina-krigen 🔒
