Det europeiske fotballforbundet må håndheve strengere disiplin for å gjenopprette orden på og utenfor banen.
UEFA har vært et fast innslag i overskriftene under årets EM-turnering – ikke alltid på grunn av fotballkampene, men ofte takket være det store antallet etterforskninger av hendelser som ikke burde ha noe sted i sport.
Hyppigheten av vold og annen dårlig oppførsel ved turneringen gjør det klart at eksisterende tiltak som UEFA har innført for å takle disse problemene, har mislyktes. UEFA må nå gå tilbake til tegnebordet.
Gitt det alarmerende omfanget av hendelser, er den vanlige spillboken med bøter og midlertidige restriksjoner ikke nok. For slik vedvarende politisk-drevet oppførsel blant fotballfans, bør UEFA vurdere sportslige straffer som poengtrekk under gruppespillene, eller umiddelbar diskvalifikasjon for de mest alvorlige tilfellene.
Slike sanksjoner kan virke strenge i begynnelsen, men i en tid med fragmentert politikk er strengere tiltak nødvendige for å opprettholde en sivilisert atmosfære for lovlydige tilskuere og for å bevare sporten som en trygg og hellig arena. UEFA har et ansvar for å gjøre det klart at det ikke er rom for politikk og hat i idretten.
Det er også andre alternativer tilgjengelig i UEFA sitt verktøykasse. UEFA kan også vurdere å prioritere trusselen om å arrangere kamper bak lukkede dører, en traumatisk påminnelse om Covid-19-perioden, noe som ville ramme oppførselssyndende supportere hardt ved å frata dem muligheten til å se laget sitt spille live.
Les også: Fotball, protester og fremveksten av det nye Georgia
Fotball er den desidert mest populære sporten i Europa. Hvert fjerde år fanger EM-turneringen kontinentets oppmerksomhet. Nasjonal stolthet er normalt og sunt, men altfor ofte renner det over til noe skadelig.
EM har en lang historie med voldelige hendelser drevet av nasjonalisme. I 2024-turneringen fortsetter disse hendelsene å distrahere fra fotballen, til tross for UEFA sine økonomiske bøter og sanksjoner. Å utstede bøter på over 1,2 millioner euro kan virke som en stor sum, men når 21 av 24 land får bøter for supporteratferd uten at det fører til en nedgang i hendelser, setter det spørsmålstegn ved effektiviteten av disse straffene.
Landene fra Balkan er overrepresentert i ubehagelige hendelser, selv om de fleste ikke deltar i mesterskapet. Flertallet av bøtene ble utstedt til tre av de deltakende Balkanlandene: Kroatia, Serbia og Albania.
De dype historiske og politiske spenningene i landene i regionen har igjen ført til flere hendelser, blant annet kasting av objekter, opptenning av bluss og fremvisning av støtende meldinger. Spenningsnivået nådde et punkt der Serbia truet med å trekke seg fra turneringen hvis Albania og Kroatia ikke ble straffet på grunn av oppførselen til deres fans.
For å forverre situasjonen er det ikke bare hendelser blant fansen som er et problem. Spillerne selv bidrar også. For eksempel, etter en kamp mot Kroatia, brukte den albanske spilleren Mirlind Daku en megafon til å sende fornærmende meldinger rettet mot nabolandene Serbia og Nord-Makedonia, hvorav sistnevnte ikke engang deltok i turneringen.
Samtidig feiret den tyrkiske spilleren Merih Demiral sitt andre mål mot Østerrike ved å gjøre ‘ulv’-gesten, som er forbundet med en ekstremistisk og rasistisk bevegelse i Tyrkia. Både Daku og Demiral fikk en suspensjon på to kamper, g Daku mottok i tillegg sanksjoner fra sin egen klubb.
Les også: Geopolitisk polarisering i Balkan avslørt i ny meningsmåling
Demirals sak førte også til en diplomatisk tvist, noe som understreker hvor mye disse hendelsene potensielt kan eskalere og gå langt utover fotballen. Det virker som at sterke følelser under kamper ofte overskygger rasjonell tenking. Derfor, i tillegg til strengere straffer, bør UEFA vurdere å investere i utdannelsesprogrammer og legge større vekt på spillervalg med hensyn til temperament og oppførsel.
Hendelser av denne typen er ikke bare skadelige for sikkerheten og nytelsen av sporten som en ikke-politisk hendelse, men de ødelegger også muligheten for enhet gjennom sport. Eksisterende tiltak, hovedsakelig økonomiske straffer, virker utilstrekkelige og ikke nok til å avskrekke upassende og kriminell oppførsel.
Nasjonale fotballforbund absorberer ofte bøter med minimal varig effekt på deres budsjett. Fans unnslipper stort sett ansvar. Dette gjør strengere sanksjoner nødvendige, inkludert sportslige straffer som poengtrekk.
Vold og politisk hat fra et stort antall fans og til og med fotballspillere etterlater et svart merke på hele arrangementet. Politiseringen av ikke-politiske hendelser er ikke noe nytt. Måten UEFA og nasjonale fotballforbund håndterer dette på, vil direkte påvirke om fotballens fremtid vil være et forum for spredning av hat og vold, eller nasjonal stolthet med gjensidig respekt og en sportslig atmosfære preget av fair play.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
