Tysklands forbundskansler Friedrich Merz vil ikke godkjenne EUs langtidsbudsjett dersom alle medlemsland ikke bidrar til ny finansiering av Ukraina.
Kortversjonen
- Tysklands kansler Friedrich Merz truer med å stanse EUs langtidsbudsjett dersom ikke alle medlemsland bidrar til Ukraina-finansiering.
- Fire land, inkludert Ungarn og Slovakia, har bedt om unntak fra ordningen, noe som vekker sterk motstand i Berlin.
- Slovakias statsminister Robert Fico kaller Merz' krav for utpressing, og situasjonen kan komplisere de kommende budsjettforhandlingene.
Merz varslet i et brev til presidenten for Det europeiske råd, Antonio Costa, at Tyskland kan stanse forhandlingene om EUs flerårige budsjett for perioden 2028–2034. Kravet er at alle EU-land skal delta i finansieringen av Ukraina, skriver Le Monde.
Brevet ble sendt mandag 9. november, få dager før møter i Det europeiske politiske fellesskapet og et uformelt EU-toppmøte i Dublin 12. og 13. november. Ukraina-støtte skal være et sentralt tema på møtene.
– Støtte til Ukraina er et spørsmål om vår udelelige europeiske sikkerhet, og derfor må også byrdefordelingen for denne støtten være det, skrev Merz.
Tyskland har de siste månedene arbeidet for at Ukraina skal få de resterende 70 milliardene euro landet trenger for å balansere statsbudsjettet i 2027, i tillegg til 90 milliarder euro som allerede er utbetalt. Om lag 45 milliarder euro av de 70 milliardene er ventet å komme fra EU.
Fire land vil ha unntak
Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Bulgaria har bedt om å bli unntatt fra den neste finansieringsordningen for Ukraina. Landene er alle store mottakere av EUs samhørighetsmidler.
Merz og flere andre medlemsland, blant dem Nederland og Danmark, vil hindre at enkelte land fritas fra å betale renter på et nytt EU-lån. Ved den forrige finansieringsløsningen fikk blant andre Viktor Orbáns Ungarn, Robert Ficos Slovakia og Andrej Babiš’ Tsjekkia slike unntak.
Les også: Tysklands særlige ansvar overfor Ukraina
– Vi må derfor finne en løsning som støttes av alle medlemsland, og som sikrer et solid og flerårig finansieringsperspektiv for Ukraina fra 2028, inkludert renteutgiftene som allerede har påløpt, skrev Merz.
Manfred Weber, leder for Det europeiske folkepartiet, den største gruppen i Europaparlamentet, støtter Merz. Han framholder at EU-budsjettet er et uttrykk for europeisk solidaritet som alle medlemsland nyter godt av.
Kaller det utpressing
Fico avviste Merz’ framgangsmåte på en pressekonferanse i Bratislava tirsdag 10. november, der han opptrådte sammen med Babiš. Slovakias leder kalte det «typisk utpressing» og sa at han ikke ville gi etter.
Babiš sa på sin side at han ikke forsto hvorfor Merz inntok denne posisjonen. Han pekte på at budsjettet Merz truer med å blokkere, allerede setter av 100 milliarder euro i støtte til Ukraina i perioden 2028–2034.
En europeisk diplomat sier til Le Monde at koblingen mellom Ukraina-finansieringen og langtidsbudsjettet kan gjøre forhandlingene om begge deler vanskeligere. En annen EU-kilde omtaler brevet som «mer en advarsel enn en alvorlig trussel».
EU-kommisjonen har ennå ikke lagt fram forslag til hvordan de 45 milliardene euro Ukraina trenger i andre halvår av 2027, skal finansieres. Ifølge økonomikommissær Valdis Dombrovskis arbeider Kommisjonen fortsatt med ulike alternativer. Flere observatører mener et nytt EU-lån kan bli nødvendig, ettersom det foreløpig ikke er funnet en juridisk sikker løsning for å bruke frosne russiske verdier.
